Gay Erotic Stories

MenOnTheNet.com

LAKOTA - Kapittel 5

by Erik Maskot


5. kapittel Det var den største indianerleiren Falcon noen gang hadde sett. Faktisk hadde han heller aldri sett en hvit manns by som strekte seg over et slikt stort område. Tipiene tårnet seg over hele dalen mellom Tongue River og Greasy Grass, stedet de hvite kalte Little Bighorn. Det var nesten som om det gjorde ham nervøs å se så mange mennesker samlet på ett sted. Noen sa det var titusen indianere her, andre sa det var mange flere, ja, kanskje dobbelt så mange. Alle lakotaenes syv grupper var her, som foruten miniconjouene, også omfattet oglala, hunkpapa, sihasapa, sicangu (Brulé), oohenunpa (Two Kettle) og itazipco (Sans Arcs). Foruten lakotaene hadde også cheyennene og noen arapahoer, og ikke minst lakotaenes nære slektninger fra nord, nakotaene (Yankton Sioux) og en gruppe sisseton dakotaer (Santee Sioux), funnet veien hit. Falcon hadde ofte vært i nærheten av sin høvding Touch-the-Clouds, da det hadde vært rådføring mellom alle høvdingene i kjempelandsbyen. Det var derfor med stolthet han kunne si at han hadde fått møte hunkpapa-lederen Tatanka Yotanka (Sitting Bull), oglala-lederen Tasunka Witko (Crazy Horse), sicangulederen Sinte Gleska (Spotted Tail) og cheyennelederen Two Moons. Falcon og Thunder Eagle hadde blitt rådspurt om de hvites aktiviteter i det siste, fordi Falcon selv var hvit og fordi Thunder Eagle i flere år hadde levd sammen med de hvite. Det rådet en viss spenning blant indianerne, men de følte seg trygge i en så stor landsby. Speiderne i landsbyen hadde lenge fulgt blåjakkenes bevegelser, og visste at de lette etter dem for å bringe dem tilbake til reservatet i Paha Sapa, Black Hills. Men lakotaene drev ikke med jordbruk, de hadde aldri dyrket jorden. De var jegere og krigere. De likte å ri på prærien, og flytte dit bisonflokkene dro. Mat fra jorden handlet de til seg med stammer som de ikke var i krig mot. Derfor kunne de ikke slå seg ned i reservatet, og bo i hvite menns hus. De ville bli rastløse. Falcon visste allikevel at mange lakotaer hadde slått seg ned i reservatet. En av dem var Mahpiya Luta (Red Cloud). Han var tidligere en av oglalaenes store krigshøvdinger i kampen mot de hvite. Men nå var han blitt gammel og ønsket bare fred. Mahpiya Luta hadde reist til Washington D.C., møtt Presidenten, og sett at det å kjempe mot de hvite var håpløst. Ellers gikk livet i leiren sin vante gang. Jegerne var ute og jaktet, kvinnene tilberedte mat og sydde nye klær, mens barn lekte nede ved elven eller mellom tipiene. Halvvoksne gutter sloss eller holdt skytekonkurranser med pil og bue, forberedte seg på å bli krigere. Falcon stod ved ponniene, vurderte å dra ut på jakt han også, men visste det ikke sikkert ennå. I stedet ble han sittende på inngjerdingen og kikket på de unge halvnakne krigerne. Han skulle gjerne tatt imot dem alle sammen i sin egen tipi. Han kjente sin egen pikk vokse. Plutselig så han Thunder Eagle komme mot seg. Med lange, bestemte skritt kom han gående mot inngjerdingen, fant sin egen brune og hvite hest, hoppet opp på den og vendte blikket sitt mot Falcon. ”Vil du være med?” spurte han. ”Hvor hen?” ønsket Falcon å vite. ”Du skal få se noe du aldri har sett før. Jeg skal få fatt i en ørnefjær.” Falcon hade lenge undret seg over hvordan indianerne fikk fatt i ørnefjærene, for så vidt han visste, skjøt de aldri en ørn. De ble jo sett på som hellige, som Wakan Tankas sendebud. Falcon fant raskt sin egen hest, som han hadde tatt fra den unge soldaten han overfalt i Paha Sapa noen uker tidligere, og med stor fart red de to ut av leiren, og ut på den gresskledte prærien. Thunder Eagle ledet den unge hvite vennen sin til et sted han visste at det fantes ørner. Deretter ba han om hjelp til å grave et hull, som skulle være seks fot langt og tre fot bredt. Jorden ble lagt oppå et stort skinn av fjellsau, og deretter flyttet et stykke unna hullet, og lagt i små jordhauger, som fikk det til å se ut som om det hadde vært jordrotter der. Deretter la Thunder Eagle seg ned i hullet, og Falcon dekket over ham med kvister og gress, samt la steiner rundt hullet for å kamuflere det bedre. Ved Thunder Eagles hode var det en liten åpning, og der la Falcon en død kanin som kameraten hadde fanget tidligere på dagen. Falcon trakk seg deretter tilbake til skogen, og lå lenge og ventet på at noe skulle skje. Solen flyttet seg høyere opp på himmelen, og timene gikk. Falcon lå urørlig bak et tre, men visste at det måtte være verre for kameraten hans. Til slutt oppdaget han en ”wanbli,” en kongeørn, som sirklet over den åpne plassen. Med ett stupte den rett ned i enorm fart mot den døde kaninen på bakken. I det samme ørnen traff bakken, så Falcon at støvet virvlet der nede, gress og kvister beveget seg. Med det samme ble han bekymret over hva som kunne skje med kameraten, og håpet at han var uskadd da ørnen lettet igjen uten noe bytte. Bekymringene ble avløst med et bredt smil da han så Thunder Eagle reise seg triumferende med to halefjær i den ene hånden. Det knirket i en tørr kvist bak Falcon, og han snudde seg raskt rundt. En indianer hadde sneket seg nesten helt innpå ham bakfra, men da Falcon oppdaget ham snudde han og løp mot hestene deres. Den fremmede indianeren kastet seg på Thunder Eagles hest og red triumferende av sted. Thunder Eagle stod igjen nesten måpende, mens Falcon raskt kastet seg opp på sin egen hest, og fulgte etter hestetyven. Thunder Eagle ropte etter ham, men Falcon hørte ikke helt hva han sa. Det var noe om å være forsiktig, og ikke gå i en felle. Thunder Eagle visste at tyven var en crow-indianer, en av lakotaenes bitre fiender. Crow, eller absaroka som de kalte seg selv, og lakotaene hadde ført mange raids mot hverandre. Thunder Eagle visste også at denne tyven sannsynligvis ikke var alene, ikke når lakotaene var så tallrike som nå. Thunder Eagle begynte å løpe den lange veien tilbake til leiren for å samle krigere til å forfølge fienden. Imens forfulgte Falcon hestetyven. Først trodde han at han skulle klare å ta ham igjen, men da han så at de var flere, nærmere ti krigere, valgte han heller å forfølge dem på avstand, og ikke røpe at han var bak. I vest samlet skyene seg faretruende, og vinden begynte å ta seg kraftig opp. Falcon skjønte at det bygget opp til uvær, men samtidig ville han ikke at crow-indianerne skulle få lov til å slippe så lett unna. Han forfulgte dem i en time før regnet kom. Det høljet ned, og han satte opp farten slik at han kom nærmere fienden. Det ville bli vanskeligere for fienden å oppdage ham i dette været. Det ble mørkere, og det begynte å tordne og lyne. Vinden steg stadig i styrke. Heldigvis holdt hesten seg noenlunde rolig. Den hadde ikke blitt skremt. Han håpet ikke at han ville støte på en tornado. For sikkerhets skyld holdt han seg i den lavere delen av terrenget. Plutselig oppdaget han crow-speidere som red oppe på en høyde ikke så langt vekk fra ham. Raskt ledet Falcon hesten sin inn mellom noen trær og gjemte seg. Han skjønte at han ikke kunne være langt fra fiendeleiren. Så snart speiderne hadde forsvunnet lot han hesten være igjen mellom trærne, mens han selv snek seg opp på høyden. Jo, der var leiren. Han telte et tyvetalls tipier, og han oppdaget også hestetyven. Han ble godt mottatt av krigerne der nede, kunne han se. Han så også hvilken tipi tyven gikk inn i. Hva skulle han gjøre? Det ville være håpløst å snike seg inn i leiren. Da ville han bli tatt. Han så også hesteinngjerdingen i utgangen av leiren. Den ble passet på av to speidere. Det hele virket umulig. Det sikreste ville være å snu og ri tilbake til lakotaene. Samtidig tenkte han at det ville være for enkelt å la fienden slippe så lett. Kunne han utnytte det dårlige været? Han hadde hørt en historie om en enslig indianer som hadde kommet vekk fra sine egne stammemedlemmer i tykk tåke, og plutselig hadde han ridd rett inn i fiendens leir. Heldigvis hadde det ikke vært noen utenfor tipiene, og han hadde gått rett inn i høvdingens tipi og kidnappet ham. Med høvdingen som fange foran seg i salen på sin egen hest, hadde ikke fienden noe annet alternativ enn å la ham slippe unna. Den enslige indianeren hadde løslatt høvdingen så snart han visste at fienden ikke lenger kunne innhente ham. Torde han våge noe slikt? Det regnet tungt, og tordenen rullet over himmelen. Han kunne ikke lenger se mange utenfor tipiene. Han krøp forsiktig ned mot elven, vasset over og gjemte seg bak den nærmeste tipien. Han så Thunder Eagles hest stå utenfor tyvens tipi. Han gikk hurtig mot hestetyvens tipi. Så ble han oppdaget av en crow-speider. Her gjaldt det å handle raskt, tenkte han, late som om han var en crow på vei mot sin egen tipi, og fortsatte mot tipien uten å stoppe. I dette været var det vel tvilsomt om speideren så forskjell på en crow og en lakota. Den karakteristiske hårsveisen til crow-indianerne ville i alle tilfelle ha blitt ødelagt av alt regnet. Speideren sa noe til ham, og Falcon var sikker på at nå ville han bli avslørt, men forsøkte allikevel å mumle noe uforståelig tilbake. Det var nå eller aldri, tenkte Falcon, og åpnet luken til hestetyvens tipi, og gikk inn. Speideren vendte om og gikk sin vei. Han pustet lettet. Han hadde spilt rollen sin godt så langt. Men nå oppstod nye problemer. Hestetyven reiste seg brått og kikket på ham. Hurtigere enn fienden rakk å reagere kastet Falcon seg over ham, og la hånden sin over munnen hans slik at han ikke kunne skrike. Crow-indianeren strittet imot, men han holdt ham i et så fast grep at det var umulig å bryte seg løs. I et siste forsøk på å komme seg løs, forsøkte crow-indianeren å gripe fatt i pikken til Falcon, og klemte til. Men Falcon grep også fatt i hans. Crow-indianerens pikk begynte å vokse, og ble stiv, samtidig som han løsnet på grepet på Falcons. Okay, er det slik du vil ha det, tenkte Falcon, og begynte forsiktig å dra i den. Hestetyven stønnet lett, og ble plutselig mer avslappet. Falcon løsnet litt på grepet sitt med den andre hånden, men var fortsatt oppmerksom på om fienden forsøkte med et trick for å komme seg løs. Overraskelsen var derfor stor da han oppdaget at crow-indianeren slett ikke lenger var så interessert i å sloss. Forsiktig lot Falcon hånden sin stryke ham oppover låret, og på rumpeballene, før han stakk en finger inn under lendekledet hans, og inn i det trange hullet. Falcon merket en fornemmelse av at indianeren, som for noen sekunder siden var en bitter fiende, vred seg i kåthet. Overrasket var han også over at han lot ham føre an, og beholde overtaket. Normalt ville en indianer føle seg krenket over at noen utnyttet ham på denne måten. Begge lot de klærne falle. Crow-indianeren oppdaget at Falcon var hvit, og ingen indianer. Plutselig smilte han. Han kunne også noe engelsk, for han spurte gebrokkent ”White man like boys?” Falcon bekreftet, og begge begynte de å ta på hverandre. Crow-indianerne var venner av de hvite, og hadde også mange speidere blant soldatene. ”Me batee!” sa indianeren. ”Batee means boy like boy.” Så måtte ”batee” være crow for homoseksuell. Falcon grep hardt om rumpeballene hans, og trykket kroppen hans mot sin egen. Igjen stønnet indianeren. Crow-indianeren grep fatt i Falcons pikk med den ene hånden. Dro forhuden bakover, senket hodet sitt, fuktet leppene og lot dem gli nedover pikken. Han lekte med tungen, lot leppene gli fram og tilbake. Rolig. Falcon tenkte at dette hadde nok indianeren gjort før. Snart trodde Falcon at han var i ferd med å komme, men den fremmede var oppmerksom, og sluttet å suge. Falcon lot crow-indianeren bestemme, slik at fienden følte seg trygg og ikke ville avsløre ham ennå. Med litt flaks ville indianeren sovne etterpå, og han kunne snike seg ut av leiren igjen. Indianeren grep fast i Falcons spente rævskinker, snudde ham rundt, slik at rævhullet åpenbarte seg. Indianerens tunge boret seg inn i hullet. Den hvite inntrengeren forsøkte å kvele et stønn. Han klarte ikke helt å roe seg ned. Han var midt iblant crow-indianernes fryktede krigere, lakotaenes verste fiender. Falcon var hvit, men allikevel en lakota. Falcon kjente pikken hans trykke mot hullet. Det gjorde litt vondt med det samme, men så gled den lettere inn. Litt i det første støtet, deretter litt til, og til slutt var den helt inne. Den fremmede fortsatte å pule ham, inn og ut i rolige taktfaste støt. Indianerens tunge baller klasket hver gang de slo mot lårene hans. Til tross for at Falcon var forsiktig, kunne han ikke unngå å få ståpikk selv. Hardt bet han tennene sammen for ikke å lage en lyd, mens han begynte å runke seg selv. Indianeren snudde ham rundt, slik at Falcon ble liggende på ryggen på det nakne jordgulvet i tipien, med ansiktet vendt mot sin fiende. Han hadde et vakkert ansikt, men samtidig var Falcon litt skremt av den fryktinngydende krigsmalingen, og tanken på at han kunne drepe ham så snart han hadde fått utløsning. Indianeren støtet i et villere tempo. Pikken gled langt inn, helt til bunns. Det rykket i den muskuløse kroppen, og til sin store forferdelse skrek indianeren, mens spermen sprutet og fylte hullet hans i tre støt. Deretter trakk han den ut, og fortsatte å sprute over Falcons pikk, mage og bryst. Det ble for mye for Falcon. Redd for at noen kunne ha hørt skriket, men samtidig så kåt av å se sin fiende sprute, kunne han ikke lenger holde tilbake sin egen sæd. I en krampeaktig bevegelse kom den første ladningen, fløy over skulderen hans, og landet på jordgulvet. Den neste landet på magen. Det fortsatte å komme i støt etter støt. Til slutt var pikken hans tom. Crow-indianeren grep om pikken hans og klemte den siste væsken ut av den. Så la han seg oppå ham, utmattet. * * * * * Crow-indianeren hadde sovnet. Lydløst og forsiktig skjøv Falcon ham av seg, og smøg seg mot åpningen av tipien, og oppdaget at det var i ferd med å lysne. Han hadde ingen tid å miste. Han tok sine egne klær og la dem i en av crow-indianerens parfleche, en slags skulderveske, hang den over skulderen, og iførte seg i stedet crow-indianerens klær. På denne måten håpet han at det ville ta lengre tid å oppdage at han ikke var en av dem. Han tok også med seg et teppe, som han slengte over skulderen sin. De første indianerne i fiendeleiren hadde så vidt våknet, og steg ut av tipiene. Falcon var nervøs, men måtte ikke la det synes. Han gikk mot Thunder Eagles hest, og var glad for at den kjente ham igjen. En annen hest ville sannsynligvis ha bydd på problemer, og krigerne ville ha vært over ham med én gang. Han ledet den mot inngjerdingen, hvor de andre hestene befant seg. En crow-speider sa noe til ham, men Falcon tok en sjanse igjen og mumlet noe uforståelig tilbake. Da han var kommet nær nok, oppdaget han at Falcon slett ikke var en crow, og begynte å rope. Med knyttneven ga Falcon ham et riktig slag over tinningen, slik at speideren et øyeblikk mistet bevisstheten. Idet Falcon åpnet inngjerdingen for å slippe ut de andre hestene, var de andre krigerne i ferd med å komme løpende etter ham. Falcon kastet seg opp på Thunder Eagles hest, og ved hjelp av teppet han hadde tatt fra tipien, jaget han også de andre hestene ut av innhegningen. Det var et øyeblikk full forvirring i leiren. Fiendens krigere forsøkte å finne sine egne hester, hvilket ga Falcon tid til å skaffe seg et lite forsprang. Til Falcons store begeistring fulgte fire-fem av fiendens rytterløse hester etter ham, og til tross for at crow-krigerne etter hvert fulgte etter ham, forstod han at han hadde gjort en stor dåd, som krigerne i miniconjou-leiren ville snakke om i lange tider. Han hadde gjennomført et raid som de fleste krigere bare kunne drømme om. Da han passerte stedet hvor han hadde forlatt sin egen hest, kalte han på den, og den kom løpende etter ham. Han så at ti-tolv crow-krigere fulgte etter ham, og red så fort som hestene kunne klare. Han visste at han red en god hest, for fienden kom aldri nærmere. De stjålne hestene hadde heller ingen problemer med å følge ham, da de ikke hadde noen ryttere å bære på. Etter en god stund oppdaget han at fienden plutselig stanset, og vendte om. Noe overrasket sakket Falcon på farten, og kikket mot solen foran ham. Den brant ham i øynene, men etter hvert oppdaget han raden med krigere foran seg. Det var Thunder Eagle som hadde samlet noen krigere for å hjelpe ham. Falcon var takknemlig, og han kunne lettet gi Thunder Eagle hesten hans tilbake. Falcon ble mottatt som en helt da de red inn i leiren noen timer senere.


###

32 Gay Erotic Stories from Erik Maskot

1001 Natt: Pikene i Skogen

Fyrst Sjarkan, som var sønn av kong Omar, var på vei fra Bagdad med sin hær mot romernes rike. Han kom til en lysning i skogen. Fullmånen kastet et trolsk lys over dette ensomme stedet. Plutselig hørte han en vidunderlig myk og klar stemme, og sølvklingende latter så søt at han ønsket at han kunne drikke dens klang av den munnen som den kom fra. Sjarkan hoppet av heten og

Alene Hjemme

”Hallo! Er det noen på linjen?” Først ikke noe svar, så jeg ventet litt. Etter ca. et halvt minutt hørte jeg noen på linjen. ”Hei, hvem der?” ”Kenneth.” Jeg stusset. En mannsstemme. Det var ikke det jeg ventet å høre. Jeg måtte ha slått galt nummer på teletorget, bommet med et siffer eller noe… Uten å tenke mer over det svarte jeg ”Erik her…” Kenneth spurte videre: ”Hvor gammel er

Den natten vi spilte Håkon et puss

Jeg skulle begynne å studere på universitetet, og var på jakt etter en hybelleilighet. Etter å ha saumfart avisene, hadde jeg skaffet meg en del adresser og begynte å ta kontakt. Spesielt la jeg merke til én, hvor en annen student søkte etter en å dele utgiftene med. Derfor var det dit jeg dro først. Jeg var ny i byen, og hadde derfor noen problemer med å finne fram, men til slutt

Den Natten vi Spilte Håkon et puss

Jeg skulle begynne å studere på universitetet, og var på jakt etter en hybelleilighet. Etter å ha saumfart avisene, hadde jeg skaffet meg en del adresser og begynte å ta kontakt. Spesielt la jeg merke til én, hvor en annen student søkte etter en å dele utgiftene med. Derfor var det dit jeg dro først. Jeg var ny i byen, og hadde derfor noen problemer med å finne fram, men til slutt

Den Sommeren Anders fylte Seksten år

Han hadde nettopp fylt seksten år, og blitt stolt eier av sin aller første moped. ”Pappa er en kjernekar,” tenkte Anders. Uten mopeden han fikk av faren ville han nok ha kjedet seg hele denne sommeren. Bestekameraten Vegard hadde reist til Sogn for å besøke besteforeldrene, Jan skulle bo hos faren sin i Larvik og Ketil hadde reist til Mallorca sammen med foreldrene sine. Bare Mads var

En Skaphomses Bekjennelser

Allerede i tidlig alder interesserte jeg meg for gutter. Det var klassekameratene mine jeg drømte om da jeg lå våken i sengen om natten. Særlig begeistret var jeg for den eldre broren til en av klassekameratene mine. Av utseende minnet han meg om rockestjernen Shaun Cassidy, alle småpikers drøm på slutten av 70-tallet, og naturlig nok også mitt idol. Men nabogutten, Geir Rune, var ikke så

En tidlig morgen...

Han skjønte at noe var i gjære, allerede da dørklokken ringte. Det var ingen som pleide å ringe på klokken syv om morgenen. Med søvnige skritt, kun iført en mørkegrønn og svart slåbrok, beveget han seg mot døren. Det var halvmørkt i huset, og det matte lyset i korridoren blendet ham. Han småfrøs, og det ble ikke bedre da han åpnet døren, og lot den kjølige oktobervinden smyge seg

Etter en natt på byen

Det var en varm natt. Jeg svettet, til tross for at jeg kun var iført en t-skjorte og shorts. Jeg hadde vært på fest og var på vei hjem, noe beruset. Jeg hadde drukket flere øl den kvelden, og følte at jeg måtte gå inn på et offentlig toalett for å tømme blæra. Jeg gikk inn og bort til pissoaret. Jeg hørte noen snike seg innpå meg bakfra. Før jeg rakk å snu meg ble en arm lagt

Første Møte

Det var sent på sommeren. En ensom ung kriger tok seg opp de skogkledde fjellene vest for dalen. Han hadde bue over skulderen og piler i et pilekogger på ryggen. Koggeret var laget av skinnet fra en prærieulv. Fra en reim rundt livet hang en slirekniv. Store furutrær strakte de krokete greinene sine opp mot himmelen. Han klatret opp på en fjelltopp med utsikt i alle retninger. Langt

Fra 1001 Natt: Tusenfryd

Det var en gang en konge i Basra som var de fattiges venn og de troendes beskytter. Han elsket sine undersåtter. Denne kongen hette Muhammed. Han hadde to vesirer, el-Moein og el-Faddel. Vesiren var en edel og høysinnet mann, som var elsket av alle, og vesiren el-Moein var mannevond og ondsinnet og derfor like dårlig likt som el-Faddel var elsket. En dag hadde kongen hørt at det var

Fuck'n'Roll

I was at a rock festival packed with twentysomethousand people crammed in front of the stage. We were so packed that I could hardly move. I noticed this young guy right in front of me. He was a stud. His ass was touching my crotch. I thought it was just a coincidence, but it sure turned me on. My cock filled with blood and grew hard. Again his ass pushed against my front. As it was

FYLLEPRAT

”Jeg elsker deg!” Jeg trodde ikke mine egne ører, da jeg hørte Bård uttale de tre ordene, mens han holdt hendene sine på skuldrene mine, og kikket meg rett inn i øynene. Han hadde blanke, slørete øyne, hadde problemer med å stå støtt, og var uten tvil drita full. Jeg var sikker på at det hele var fyllevrøvl. Vi hadde vært bestekamerater siden vi gikk i tredje klasse på barneskolen.

Havfrue i L.A.

Havfruer finnes ikke. Det var jeg sikker på. Helt siden jeg var sju år og hørte H. C. Andersens fortelling om ”Den lille Havfruen” for første gang. Senere har jeg sett dem i filmer, både i spillefilmer med kjente skuespillere, og i tegnefilmer. Til tross for at jeg visste at de ikke fantes, så hadde de alltid fascinert meg. Drømmen var å få kunne svømme i vannet sammen med en av

Hot Nights in Ibiza

”Bist du schwul?” The guy looked into my eyes. What was I to say. He just asked me “Are you gay?” in German. My education was within tourism and languages, so I knew German. I wanted to tell him yes, but I didn’t know what his and his comrade’s intentions were. This was my first time in Ibiza, Spain. I went there all by myself as I knew it was a paradise for gays. Lots of gay

LAKOTA - Kapittel 1

This is the first chapter of my only novel so far. As there are no gay magazines in Norway, I've never been able to publish it, as the story's been too long for magazines that occasionally include gay stories. The novel is the result of my interest in Native Americans and their culture, and the story should be correct culturally and historically after five years of studying and

LAKOTA - Kapittel 2

Kapittel 2 Solen var i ferd med å gå ned i horisonten, da Falcon og Thunder Eagle red inn i leiren. Falcon var nervøs. Det var første gang han hadde sett en indianerleir. Han hadde hørt alle historiene opp gjennom oppveksten, om hvordan de innfødte behandlet fiender. Dessuten hadde jo pawnee’ene for bare fem og et halvt år siden angrepet farens farm, og kun ham selv, søsteren

LAKOTA - Kapittel 3

Kapittel 3 Brisen var laber, men kjølig. Det hadde endelig sluttet å snø. I de siste tre timene hadde Falcon fulgt sporene etter en stor hjort. Han hadde skutt en pil i siden på dyret, men som kun hadde såret det. I den dype snøen, og med det store blodtapet hadde hjorten endelig falt om av utmattelse. Falcon så i øynene på hjorten at den hadde gitt opp å flykte fra ham. Den unge

LAKOTA - Kapittel 4

Kapittel 4 Falcon lå en stund på den varme skogbunnen. Han trykket øret mot bakken. Det hadde nesten blitt en like naturlig refleks som å puste. Det var viktig å vite om noe rørte seg i nærheten, om han var på jakt eller om han var på utkikk etter fiender. Han var ikke like flink som de mer erfarne krigerne til å gjenkjenne lydene i jorden, men han hadde blitt nesten like flink

LAKOTA - Kapittel 5

5. kapittel Det var den største indianerleiren Falcon noen gang hadde sett. Faktisk hadde han heller aldri sett en hvit manns by som strekte seg over et slikt stort område. Tipiene tårnet seg over hele dalen mellom Tongue River og Greasy Grass, stedet de hvite kalte Little Bighorn. Det var nesten som om det gjorde ham nervøs å se så mange mennesker samlet på ett sted. Noen sa det var

LAKOTA - Kapittel 6

6. kapittel Den runde svettehytta var ikke større enn sju-åtte fot i diameter, og fire fot høy i sentrum i hytta. Den var satt sammen av seksten friske piletrær, bøyd over i en bue og bundet med remmer av dyrehud for å danne en domlignende struktur. Åpningen var vendt mot vest, mot solnedgangen, slik skikken var. Jorda i midten av hytta var gravd ut, for å danne et hull på rundt

LAKOTA - Kapittel 7

7. kapittel Rosebud Creek, 17. Juni 1876 Falcon fikk høre at en gruppe krigere med Crazy Horse i spissen hadde vært i kamp mot Three Stars, som var lakotaenes navn på general Crook, ved Rosebud denne dagen. Crazy Horse kunne ha knust soldatene denne dagen, fikk han høre. Men lakotaene hadde ingen tro på at de hvite torde angripe leiren ved Greasy Grass. Nå var det ti tusen, kanskje

LAKOTA - Kapittel 8

8. kapittel David Creek, øst for Little Big Horn, morgenen den 25. Juni 1876. Løytnant Charles Varnum fulgte etter crow-speiderne, og klatret opp på bakketoppen som ble kalt Crow’s Nest, kråkereiret. Han kunne se ned i Little Big Horn-dalen, men han så ingen sioux-indianere, til tross for at speiderne så røyk som steg opp i det fjerne, og de så bevegelser i åssidene på den andre

LAKOTA - Kapittel 9

9. kapittel Thunder Eagle kikket sin venn inn i øynene. Ingen av dem kunne sove den natten. ”Jeg vet du ikke ønsker krig, og du bør dra tilbake til den hvite manns verden og lete etter din bror. Hva du opplevde ved Greasy Grass er bare begynnelsen. Den virkelige bølgen av hvite menn som trenger seg inn på vårt land har du ennå ikke sett! Vårt blod vil flomme over prærien, gi

LAKOTA - Kapittel 10

10. kapittel Falcon snek seg nærmere pawneeleiren. Den tunge snøen nådde ham til knærne, og det var tungt å gå ned mot elven. Han fryktet at pawnee’ene hadde speidere rundt leiren, og det ville være umulig for ham å gjemme seg, da det ville være en umulig oppgave å slette sporene han laget. Men han tenkte at pawnee’ene nå bodde i reservat, og kunne ikke lenger ri ut og krige som

One Hot Day in Arizona

It was a very hot day. The temperature must have been in the 120s. I was driving on a gravel road somewhere in Arizona, many miles away from the nearest town, just sand and dust everywhere. After having been on the road for so many hours I needed to stop and get out of the car so I wouldn’t fall asleep. I found an old gas station and decided to stop there. Obviously it must have

Smuget

Det var sent, og det var mørkt. Jeg var trett etter en lang arbeidsdag, og jeg var på vei hjem. Som alltid gikk jeg, da jeg bare bodde et par kilometer fra jobben. Denne kvelden tok jeg en snarvei gjennom et smug, noe jeg ellers aldri gjorde. Jeg tenkte ikke over at det ikke var helt trygt å gå der, og det var sparsommelig med gatebelysning. Midt inne i smuget støtte jeg på en ung

The Alley

I knew I shouldn’t have entered the alley. It was dark; it was narrow. It just didn’t seem to be the right thing to do. But before I had time to regret, it was already too late. I was being followed, and very soon a young guy came up behind me and pointed something at my back. “Okay,” I said. “Just take it easy and take whatever you want. Just don’t hurt me.” He told me to put my

The Beach

This was my first time in Japan, and after my business in Tokyo was settled, I decided to travel around by myself to see parts of the country. The second day of my journey was a hot one, and I felt like going down to a deserted beach that I found, or at least it appeared to be. It was small beach surrounded by cliffs and trees. Unfortunately I didn’t bring swim trunks with me, but

The Boy From Morocco

The Boy From Morocco This happened in Ibiza some years ago. I was sitting in a bar drinking a beer. After a while I noticed this Arabian looking guy at the end of the counter. He was looking at me, too. He was slim, had very smooth, tanned skin. He looked very feminine, and was actually very cute. He smiled very shyly when our eyes met. I smiled back. As he appeared to be alone, I

The Tunnel Of Love

I had to cross the interstate to get home. There was this tunnel going under the interstate, but it was past midnight already, and it was not considered a safe place to go. Hardly anybody walked there at night, and definitely not alone. There were no lights in the tunnel and I couldn’t see anything. On the other hand I knew it was only a couple of hundred feet long. I took the

Tor

Jeg kjente Tors hånd legge seg på låret mitt, og klemte lett. Jeg ga ikke en lyd fra meg. Litt etter litt flyttet hånden hans seg til innsiden av låret, og strøk meg oppover dongeribuksene til den rørte ved pikken min. Så lå den stille et øyeblikk, som for å vente på min reaksjon. Da jeg fremdeles lå stille og ikke viste noen antydning til å røre meg, begynte Tors hånd nølende å

Vampire

Hail - rain - wind. I was standing by the large bay window, wearing nothing but my silk night gown. The night was so awful, but still so beautiful. A lightning, a vivid, terrifying flash, followed by a roaring peal of thunder. I opened the balcony door, stepped outside, and felt the cold rain pouring down. The water flowing down like a shower. I must have been standing there for ten

###

Web-02: vampire_2.1.0.01
_stories_story