Gay Erotic Stories

MenOnTheNet.com

LAKOTA - Kapittel 4

by Erik Maskot


Kapittel 4 Falcon lå en stund på den varme skogbunnen. Han trykket øret mot bakken. Det hadde nesten blitt en like naturlig refleks som å puste. Det var viktig å vite om noe rørte seg i nærheten, om han var på jakt eller om han var på utkikk etter fiender. Han var ikke like flink som de mer erfarne krigerne til å gjenkjenne lydene i jorden, men han hadde blitt nesten like flink som de yngre krigerne. Hørte han noe? Han var ikke helt sikker. Enkelte ganger viste lydene seg å være innbilning. Han holdt rundt den skarpe kniven han hadde fått av Thunder Eagle. Bestevennen hans hadde tatt den fra noen gullgravere ikke langt fra Bear Butte for bare en uke siden. Hvite gullgravere hadde trengt seg inn i Black Hills til tross for at Fort Laramie-traktaten av 1868 sa at dette var lakotaenes land. Derfor ledet lakotaene stadig vekk raids mot de hvite inntrengerne. Falcon hadde vokst opp hos de hvite, så han visste hvor viktig det gule metallet var for dem. Men for Falcon var det ikke så viktig å være rik, det å kunne leve i naturen som en del av den føltes mye riktigere. Både fattigdom og rikdom førte så mye elendighet med seg. Blant lakotaene var han verken rik eller fattig, og i naturen fant han alt han trengte. Han trykket øret mot bakken igjen. Han hørte ingenting. Så dro han knærne inntil seg, og reiste seg smidig. Et øyeblikk stirret han inn i skogen, en slank og rett skikkelse, med øyne som myste mot solen. Langt hår, nesten svart av farge, hang fritt mellom skulderbladene. Bortsett fra et lendeklede av hjorteskinn, var han naken. Solen hadde gitt ham en mørkere hudfarge, og bare gode indianerkjennere kunne se at han var hvit. Han begynte å gå mot skogen, i den samme retningen der solen ville gå ned om noen timer. Falcon lyttet på nytt da han kom inn mellom de første trærne. Han tok noen skritt og lyttet en gang til. Nå fornemmet han det tydelig, en svak duft i vinden, lyden av hover som forplantet seg gjennom jorden. Vagt og utydelig, men han visste det var der, dypere inn i skogen, nærmere solnedgangen. Med lette skritt smøg han seg mellom trærne, så på bakken for hvert skritt han tok, for ikke å tråkke på noen tørre kvister. Det var da han oppdaget sporene i skogbunnen. Først var det spor etter en skodd hest. Det måtte være en hvit mann lengre framme, med mindre det var en stjålet hest. Indianerne skodde aldri hestene. Lengre framme fikk han bekreftet mistanken. Rytteren hadde steget av hesten. Dette var spor etter en soldats støvel. Vekten på avtrykket var på hælen. Derfor visste Falcon at personen var hvit. Indianerne satte alltid tærne først ned når de gikk. Det kunne ikke være noen storvokst mann han hadde med å gjøre. Sporene sank omtrent like dypt i jorden som hans egne. Han fulgte sporene et stykke, lydløst, helt til han oppdaget den unge soldaten lengre framme, med en hvit hest bak seg. Soldaten var bare på et bueskudds avstand, men våpenet hans var kun en kniv, og ikke en bue. Gæver hadde han ikke ennå, da han ikke ble regnet som en kriger. Han hadde ikke fått sjansen til å vise sitt heltemot overfor de eldre i leiren ennå. Derfor hadde han kun kniven, og visste at han måtte klare seg med kun den. Han visste det ville bli vanskelig å overmanne soldaten, som hadde pistol i beltet. Han måtte komme nærmere, mye nærmere, og komme overraskende på ham. Å slippe seg ned fra et tre ville kanskje være det beste. Hvis han fant en lav gren langt der framme. Han beveget seg stille og hurtig i en stor bue rundt soldaten. Hvite var ikke så flinke til å oppfatte fremmede lukter, som en indianer, så han fryktet ikke så mye at soldaten ville oppdage ham, men hesten hans kunne være ham og bli urolig. Derfor måtte han, i tillegg til å bevege seg lydløst, også passe på at han ikke beveget seg slik at vinden ville føre lukten av ham i retning av hesten. Endelig fant han et stort tre, med grener som kunne bære ham, et med mye løv, som også ville skjule ham godt. Han snudde seg for å være sikker på at han ikke ville bli oppdaget. Da han var sikker, sprang han det siste stykket og heiste seg opp på en gren, med kniven mellom tennene. Han beveget seg sikkert og øvet, men unngikk ikke å lage noen ørsmå lyder. Han holdt pusten, han kunne ikke se soldaten fra grenen, kunne ikke høre ham før han igjen fikk kontroll over pusten. Han ventet lenge, kjente en svak krampe i det høyre beinet sitt, men våget ikke røre seg. Han fortrengte de stikkende smertene i låret. Han kunne ikke vente til han kjente dem slippe taket. Alle sansene var rettet mot soldaten og hesten. Hva om de ikke gikk under treet. Hvordan skulle han klare å overmanne soldaten hvis han ikke gikk under treet? Hadde han overvurdert seg selv? Plutselig var han der, og i det samme øyeblikket hoppet han. Han falt hardt ned på soldatens skuldre, falt av, men kom raskt til hektene igjen og overmannet soldaten. Han rev pistolen ut av beltet hans, og slengte det mot noen busker. Overrasket over hvor mye sterkere han var enn soldaten, var det ikke vanskelig å få kontroll over ham. Uansett hvor hardt soldaten kjempet imot, holdt Falcon ham så hardt at han ikke kunne røre seg av flekken. Falcon kikket på ham, og så til sin overraskelse at soldaten var yngre enn ham selv. Denne soldaten må nok ha løyet angående sin alder da han lot seg verve. Gutten kunne tvilsomt være mye eldre enn seksten. Han så frykten i guttens øyne, men roet seg litt da Falcon rolig begynte å snakke på engelsk til ham. ”Ta det med ro, wasicun. Jeg er hvit. Jeg skal la deg få leve,” sa han. Deretter ville han vite hvor gutten kom fra. Gutten stammet da han svarte ”Camp Robinson.” Falcon trengte ikke flere opplysninger, for han visste at denne militærleiren hadde blitt bygget året før, for å bedre kunne hanskes med lakotaene, eller sioux-indianerne, som de hvite kalte dem. Leiren lå bare et dagsritt unna, I White River Valley i det nordvestlige hjørnet av staten Nebraska. Dalen tilhørte lakotaenes jaktmarker. De hvite hadde kommet nærmere lakotaenes land enn noen av hans nye folk likte. ”Hva heter du?” spurte Falcon. ”Menig Christopher Olsen, Sir,” lød svaret. Falcon måtte le. Det var tydelig at den unge soldaten hadde respekt for den hvite indianeren. ”Jeg er ikke ’Sir’ for noen, Chris. Mitt navn er John Falcon. Alle kaller meg bare Falcon, som rovfuglen,” sa han. ”Jeg rømte hjemmefra for litt over et halvt år siden, og har siden bodd sammen med indianerne. ”Men hvorfor? Vi hvite fordriver jo indianerne. Til slutt vil de jo være utryddet,” svarte soldaten. ”Ikke så lenge vi klarer å holde stand. I Black Hills er vi tallrike, og så langt er det ikke mange hvite som har klart å ta seg gjennom Black Hills og overlevd. Selvfølgelig håper vi jo også at de hvite tar til fornuften, og overholder Fort Laramie-traktaten av 1868, som svart på hvitt sier at dette landet tilhører lakotaene,” svarte Falcon. ”Hvis du hadde fått opplevd det å leve som en indianer, ville du ha fått et helt annet syn på livet. Du ville få oppleve det å kunne leve i pakt med naturen, og ta vare på den, i stedet for å ødelgge den, og utrydde alt som lever i den, for fote.” Chris hadde ikke noe svar. Hadde det vært en eldre offiser Falcon hadde hatt foran seg, ville det nok ha kommet mange innvendinger mot det Falcon hadde sagt. Men Chris var ung og uerfaren, og ville være like påvirkelig av det Falcon hadde sagt, som av alt det andre en offiser, hvis mål var å utrydde indianerne, ville ha sagt. Det ene øyeblikket ville han være helt enig med Falcon, i det neste ville han syntes det var mye riktig i det de hvite sa også, om å dyrke jorden og følge med i utviklingen. Falcon fortsatte uanfektet: ”Jeg sa jeg ville la deg leve. Men det er noen ting jeg trenger minst like mye som deg. Hesten for eksempel…” Den unge soldaten protesterte først, men ble liggende stille da Falcon grep hardere om kniven. ”Så kunne jeg tenke meg pistolen og geværet ditt. Uniformsjakken din ser også ut til å passe meg. Hatten er det sikkert noen i leiren som setter pris på. Forresten, hvorfor gir du meg ikke likeså alt?” Skjelvende adlød soldaten. Falcon festet den hvite hesten til et tre, og slengte alt opp i saltaskene. Til slutt stod den unge soldaten oppreist foran Falcon, kun iført uniformsbuksene og støvlene. Falcon stod noen sekunder og så på ham, vurderte ham fra topp til tå. Til slutt sa han: ”Så var det buksene og støvlene.” Igjen begynte soldaten å protestere, men så at Falcon ikke spøkte, og begynte langsomt å sparke av seg støvlene, og deretter begynte han langsomt å kneppe opp buksene. Falcon syntes det gikk for langsomt og tok et skritt fram mot ham, og trakk buksene hans fort ned, slik at soldatens unge pikk spratt ut og stod rett opp. Soldaten rødmet. Han følte seg flau. Falcon smilte, og sa bare: ”Så du er kåt? La meg se hva du er god for. Trekk skinnet helt tilbake, la meg få se hva du kan tilby.” Den unge gutten var nok jomfru. Falcon syntes han virket veldig uerfaren, men i det minste så protesterte han ikke. Chris trakk forsiktig i forhuden. ”Helt tilbake!” kommanderte Falcon. Den andre adlød. ”Du har ikke vært med på noe sånt før, har du?” spurte Falcon, og frydet seg. ”N-nei,” stotret den unge soldaten nervøst. ”Ikke sammen med noen…” Falcon beveget seg forsiktig mot ham, og lot sin egen pikk falle ut av lendekledet. Det rykket litt i kroppen til Chris, og pikken hans ble om mulig fylt av enda mer blod. Falcon kunne tydelig se blodårene som favnet rundt guttens pikk. Da Falcon forsiktig rørte på den, gikk det for den unge soldaten med en gang. Falcon lo da sæden skjøt ut og traff magen hans. Chris rødmet, og ville flykte, men Falcon holdt ham tilbake. ”Hei, hvorfor vil du flykte?” spurte han. ”Du er jo den kåteste personen jeg noen gang har møtt. Hvis du er litt samarbeidsvillig kan det hende det blir noe på deg også,” fortsatte han og tok et godt grep i bleke rumpeballene til Chris. Han klemte hardt, så hardt at Chris stønnet høyt. De to stive pikkene ble presset hardt mot hverandre. Den unge soldaten overga seg fullstendig til Falcon, og da Falcon forsiktig stakk en finger inn mellom rumpeballene, møtte han ikke lenger noen motstand. Det vil si, bortsett fra den motstanden som ringmuskelen i det jomfruelige anushullet ytet før fingeren presset seg innenfor. ”Nå skal du få suge pikken min.” sa Falcon og tvang den andre ned i kne. Han merket at Chris begynte å kjempe litt imot igjen, men han roet seg ned da Falcon ikke brukte makt ved å presse pikken inn i munnen hans. I stedet lot han den uerfarne gutten først få slikke, og smake på kukhodet hans. Da Chris fant ut at det slett ikke smakte så verst, lot han leppene sine omfavne hodet, og suge lett før han lot resten synke inn i munnen. Nå var det Falcons tur til å stønne. ”Ja, gjør det godt for meg,” sa han. Stemmen hans var hes. Dette måtte være det beste Falcon noen gang hadde kjent, og han frydet seg over at det var han som for en gangs skyld var den sterkeste og han som bestemte, og ikke partneren som hos lakotaene. En indianer så på det å være den underlegne som et nederlag. Det var derfor sjelden at indianske menn lå med hverandre. De gikk heller til stammens ”winkte,” som de hvite kalte en ”berdache” eller transvestitt. Det var en mann som kledde seg, og oppførte seg som en kvinne. Nå var det Falcon som var indianer, og den unge soldaten Chris den underlegne. Kuken gikk inn og ut av Chris’ munn. Inn og ut. Om og om igjen. Falcon trodde at han snart skulle komme, og trakk seg til slutt ut. Han hindret utløsningen i å komme, og pustet tungt. Et øyeblikk måtte han slippe taket på Chris, og gutten kunne ha flyktet. Enten var ikke Chris klar over den muligheten han fikk i det lille øyeblikket, eller så ville han ikke flykte fra det som var i ferd med å skje. Chris virket som om han lengtet etter å miste møydommen. Han fryktet ikke lenger for livet sitt. ”Ta meg bak,” stønnet den unge soldaten. ”La meg få det jeg alltid har lengtet etter.” Falcon smilte, og med et kraftig grep snudde han soldaten rundt. Med begge hendene støttet mot et stort tre stod Chris med rumpa vendt mot den hvite indianeren. Han ventet med spenning på at hullet skulle bli gjennomboret av pikken til det som Chris hadde trodd var en indianer, en sioux-indianer, som ville drepe ham. Glemt var det at denne ”indianeren” hadde tatt fra ham hesten, våpnene og klærne. Falcon la hendene på den stramme, dunhårete rumpa, og presset rumpeballene til side, da han forsiktig kjørte pikken sin mot det trange hullet. Ringmuskelen protesterte igjen, men måtte nok en gang gi tapt, da pikken presset seg inn. Chris skrek ”Nei, nei, nei…, jeg klarer ikke,” og forsøkte å bryte seg ut av Falcons grep. Men Falcon holdt ham fast, så hardt at Chris trodde at han skulle presse all luften ut av ham. Idet pikken gled inn trodde Chris at han skulle besvime av smerte. Men han holdt seg ved bevissthet, og smerten forsvant etter hvert som pikken gled lenger opp i hullet hans. Da pikken nådde bunnen, var smerten gått over i nytelse. Det var lite som minnet om et fiendtlig møte mellom en indianer og en soldat, da Falcon trakk pikken nesten helt ut, og støtet den til bunns igjen. Chris pustet hele tiden tungt, som om han var andpusten etter å ha løpt langt. Igjen og igjen kjørte Falcon pikken sin inn i det trange rævhullet. Han kjente at det kokte i lemmet sitt, og at det begynte å knyte seg i hele ryggmargen. Han jukket fortere ettersom han nærmet seg klimaks. Chris forsøkte å si noe, men Falcon forstod ikke hva han sa, da ordene blandet seg med ynk og stønn. Falcon kjente krampetrekningene som begynte i ballene og forplantet seg til pikken, og som i neste øyeblikk eksploderte. Han kjente nervetrådene som sitret i ekstase. Spermen fylte Chris’ hull i langsomme støt. Han grep om pikken til Chris, og plutselig gikk det for ham også. Sæden fylte Falcons hånd. Falcon løftet hånden sin opp mot ansiktet til Chris, og lot ham slikke sin egen sæd. Sammen falt de om på den myke skogbunnen, og der lå det omfavnet i noen minutter mens de lot lungene fylles med luft, slik at de igjen kunne puste normalt. Etter at Falcon syntes han hadde hatt nok moro med den unge soldaten, lot han ham sitte i salen på hesten, og førte ham til en gullgraverleir i nærheten. Da de var nærme nok, ba han unggutten om å løpe, naken som han var, til leiren. De ti-tolv gullgraverne reagerte momentant og stoppet det de holdt på med, og grep etter geværene sine. Det var også en fire-fem soldater blant dem. Falcon red fram og tilbake foran leiren mens de hvite skjøt mot ham, vel vitende om at han var utenfor skuddhold. Han så at Chris kastet seg i sikkerhet. Den hvite indianeren løftet geværet, som han hadde tatt, over hodet, og lot lakotaenes krigshyl gjalle gjennom dalen. Før han vendte hesten mot solnedgangen, skrek han ”Wimàcasa yelò!” – Jeg er en mann! – og red vekk. Ingen gjorde noen forsøk på å forfølge ham, av frykt for at det kunne være flere indianere i skogen bakenfor. Falcon hadde overfalt sin første fiende, og kommet ut av det som en seierherre, og uten å drepe. Det står det respekt av blant lakotaene. Han var en kriger nå.


###

32 Gay Erotic Stories from Erik Maskot

1001 Natt: Pikene i Skogen

Fyrst Sjarkan, som var sønn av kong Omar, var på vei fra Bagdad med sin hær mot romernes rike. Han kom til en lysning i skogen. Fullmånen kastet et trolsk lys over dette ensomme stedet. Plutselig hørte han en vidunderlig myk og klar stemme, og sølvklingende latter så søt at han ønsket at han kunne drikke dens klang av den munnen som den kom fra. Sjarkan hoppet av heten og

Alene Hjemme

”Hallo! Er det noen på linjen?” Først ikke noe svar, så jeg ventet litt. Etter ca. et halvt minutt hørte jeg noen på linjen. ”Hei, hvem der?” ”Kenneth.” Jeg stusset. En mannsstemme. Det var ikke det jeg ventet å høre. Jeg måtte ha slått galt nummer på teletorget, bommet med et siffer eller noe… Uten å tenke mer over det svarte jeg ”Erik her…” Kenneth spurte videre: ”Hvor gammel er

Den natten vi spilte Håkon et puss

Jeg skulle begynne å studere på universitetet, og var på jakt etter en hybelleilighet. Etter å ha saumfart avisene, hadde jeg skaffet meg en del adresser og begynte å ta kontakt. Spesielt la jeg merke til én, hvor en annen student søkte etter en å dele utgiftene med. Derfor var det dit jeg dro først. Jeg var ny i byen, og hadde derfor noen problemer med å finne fram, men til slutt

Den Natten vi Spilte Håkon et puss

Jeg skulle begynne å studere på universitetet, og var på jakt etter en hybelleilighet. Etter å ha saumfart avisene, hadde jeg skaffet meg en del adresser og begynte å ta kontakt. Spesielt la jeg merke til én, hvor en annen student søkte etter en å dele utgiftene med. Derfor var det dit jeg dro først. Jeg var ny i byen, og hadde derfor noen problemer med å finne fram, men til slutt

Den Sommeren Anders fylte Seksten år

Han hadde nettopp fylt seksten år, og blitt stolt eier av sin aller første moped. ”Pappa er en kjernekar,” tenkte Anders. Uten mopeden han fikk av faren ville han nok ha kjedet seg hele denne sommeren. Bestekameraten Vegard hadde reist til Sogn for å besøke besteforeldrene, Jan skulle bo hos faren sin i Larvik og Ketil hadde reist til Mallorca sammen med foreldrene sine. Bare Mads var

En Skaphomses Bekjennelser

Allerede i tidlig alder interesserte jeg meg for gutter. Det var klassekameratene mine jeg drømte om da jeg lå våken i sengen om natten. Særlig begeistret var jeg for den eldre broren til en av klassekameratene mine. Av utseende minnet han meg om rockestjernen Shaun Cassidy, alle småpikers drøm på slutten av 70-tallet, og naturlig nok også mitt idol. Men nabogutten, Geir Rune, var ikke så

En tidlig morgen...

Han skjønte at noe var i gjære, allerede da dørklokken ringte. Det var ingen som pleide å ringe på klokken syv om morgenen. Med søvnige skritt, kun iført en mørkegrønn og svart slåbrok, beveget han seg mot døren. Det var halvmørkt i huset, og det matte lyset i korridoren blendet ham. Han småfrøs, og det ble ikke bedre da han åpnet døren, og lot den kjølige oktobervinden smyge seg

Etter en natt på byen

Det var en varm natt. Jeg svettet, til tross for at jeg kun var iført en t-skjorte og shorts. Jeg hadde vært på fest og var på vei hjem, noe beruset. Jeg hadde drukket flere øl den kvelden, og følte at jeg måtte gå inn på et offentlig toalett for å tømme blæra. Jeg gikk inn og bort til pissoaret. Jeg hørte noen snike seg innpå meg bakfra. Før jeg rakk å snu meg ble en arm lagt

Første Møte

Det var sent på sommeren. En ensom ung kriger tok seg opp de skogkledde fjellene vest for dalen. Han hadde bue over skulderen og piler i et pilekogger på ryggen. Koggeret var laget av skinnet fra en prærieulv. Fra en reim rundt livet hang en slirekniv. Store furutrær strakte de krokete greinene sine opp mot himmelen. Han klatret opp på en fjelltopp med utsikt i alle retninger. Langt

Fra 1001 Natt: Tusenfryd

Det var en gang en konge i Basra som var de fattiges venn og de troendes beskytter. Han elsket sine undersåtter. Denne kongen hette Muhammed. Han hadde to vesirer, el-Moein og el-Faddel. Vesiren var en edel og høysinnet mann, som var elsket av alle, og vesiren el-Moein var mannevond og ondsinnet og derfor like dårlig likt som el-Faddel var elsket. En dag hadde kongen hørt at det var

Fuck'n'Roll

I was at a rock festival packed with twentysomethousand people crammed in front of the stage. We were so packed that I could hardly move. I noticed this young guy right in front of me. He was a stud. His ass was touching my crotch. I thought it was just a coincidence, but it sure turned me on. My cock filled with blood and grew hard. Again his ass pushed against my front. As it was

FYLLEPRAT

”Jeg elsker deg!” Jeg trodde ikke mine egne ører, da jeg hørte Bård uttale de tre ordene, mens han holdt hendene sine på skuldrene mine, og kikket meg rett inn i øynene. Han hadde blanke, slørete øyne, hadde problemer med å stå støtt, og var uten tvil drita full. Jeg var sikker på at det hele var fyllevrøvl. Vi hadde vært bestekamerater siden vi gikk i tredje klasse på barneskolen.

Havfrue i L.A.

Havfruer finnes ikke. Det var jeg sikker på. Helt siden jeg var sju år og hørte H. C. Andersens fortelling om ”Den lille Havfruen” for første gang. Senere har jeg sett dem i filmer, både i spillefilmer med kjente skuespillere, og i tegnefilmer. Til tross for at jeg visste at de ikke fantes, så hadde de alltid fascinert meg. Drømmen var å få kunne svømme i vannet sammen med en av

Hot Nights in Ibiza

”Bist du schwul?” The guy looked into my eyes. What was I to say. He just asked me “Are you gay?” in German. My education was within tourism and languages, so I knew German. I wanted to tell him yes, but I didn’t know what his and his comrade’s intentions were. This was my first time in Ibiza, Spain. I went there all by myself as I knew it was a paradise for gays. Lots of gay

LAKOTA - Kapittel 1

This is the first chapter of my only novel so far. As there are no gay magazines in Norway, I've never been able to publish it, as the story's been too long for magazines that occasionally include gay stories. The novel is the result of my interest in Native Americans and their culture, and the story should be correct culturally and historically after five years of studying and

LAKOTA - Kapittel 2

Kapittel 2 Solen var i ferd med å gå ned i horisonten, da Falcon og Thunder Eagle red inn i leiren. Falcon var nervøs. Det var første gang han hadde sett en indianerleir. Han hadde hørt alle historiene opp gjennom oppveksten, om hvordan de innfødte behandlet fiender. Dessuten hadde jo pawnee’ene for bare fem og et halvt år siden angrepet farens farm, og kun ham selv, søsteren

LAKOTA - Kapittel 3

Kapittel 3 Brisen var laber, men kjølig. Det hadde endelig sluttet å snø. I de siste tre timene hadde Falcon fulgt sporene etter en stor hjort. Han hadde skutt en pil i siden på dyret, men som kun hadde såret det. I den dype snøen, og med det store blodtapet hadde hjorten endelig falt om av utmattelse. Falcon så i øynene på hjorten at den hadde gitt opp å flykte fra ham. Den unge

LAKOTA - Kapittel 4

Kapittel 4 Falcon lå en stund på den varme skogbunnen. Han trykket øret mot bakken. Det hadde nesten blitt en like naturlig refleks som å puste. Det var viktig å vite om noe rørte seg i nærheten, om han var på jakt eller om han var på utkikk etter fiender. Han var ikke like flink som de mer erfarne krigerne til å gjenkjenne lydene i jorden, men han hadde blitt nesten like flink

LAKOTA - Kapittel 5

5. kapittel Det var den største indianerleiren Falcon noen gang hadde sett. Faktisk hadde han heller aldri sett en hvit manns by som strekte seg over et slikt stort område. Tipiene tårnet seg over hele dalen mellom Tongue River og Greasy Grass, stedet de hvite kalte Little Bighorn. Det var nesten som om det gjorde ham nervøs å se så mange mennesker samlet på ett sted. Noen sa det var

LAKOTA - Kapittel 6

6. kapittel Den runde svettehytta var ikke større enn sju-åtte fot i diameter, og fire fot høy i sentrum i hytta. Den var satt sammen av seksten friske piletrær, bøyd over i en bue og bundet med remmer av dyrehud for å danne en domlignende struktur. Åpningen var vendt mot vest, mot solnedgangen, slik skikken var. Jorda i midten av hytta var gravd ut, for å danne et hull på rundt

LAKOTA - Kapittel 7

7. kapittel Rosebud Creek, 17. Juni 1876 Falcon fikk høre at en gruppe krigere med Crazy Horse i spissen hadde vært i kamp mot Three Stars, som var lakotaenes navn på general Crook, ved Rosebud denne dagen. Crazy Horse kunne ha knust soldatene denne dagen, fikk han høre. Men lakotaene hadde ingen tro på at de hvite torde angripe leiren ved Greasy Grass. Nå var det ti tusen, kanskje

LAKOTA - Kapittel 8

8. kapittel David Creek, øst for Little Big Horn, morgenen den 25. Juni 1876. Løytnant Charles Varnum fulgte etter crow-speiderne, og klatret opp på bakketoppen som ble kalt Crow’s Nest, kråkereiret. Han kunne se ned i Little Big Horn-dalen, men han så ingen sioux-indianere, til tross for at speiderne så røyk som steg opp i det fjerne, og de så bevegelser i åssidene på den andre

LAKOTA - Kapittel 9

9. kapittel Thunder Eagle kikket sin venn inn i øynene. Ingen av dem kunne sove den natten. ”Jeg vet du ikke ønsker krig, og du bør dra tilbake til den hvite manns verden og lete etter din bror. Hva du opplevde ved Greasy Grass er bare begynnelsen. Den virkelige bølgen av hvite menn som trenger seg inn på vårt land har du ennå ikke sett! Vårt blod vil flomme over prærien, gi

LAKOTA - Kapittel 10

10. kapittel Falcon snek seg nærmere pawneeleiren. Den tunge snøen nådde ham til knærne, og det var tungt å gå ned mot elven. Han fryktet at pawnee’ene hadde speidere rundt leiren, og det ville være umulig for ham å gjemme seg, da det ville være en umulig oppgave å slette sporene han laget. Men han tenkte at pawnee’ene nå bodde i reservat, og kunne ikke lenger ri ut og krige som

One Hot Day in Arizona

It was a very hot day. The temperature must have been in the 120s. I was driving on a gravel road somewhere in Arizona, many miles away from the nearest town, just sand and dust everywhere. After having been on the road for so many hours I needed to stop and get out of the car so I wouldn’t fall asleep. I found an old gas station and decided to stop there. Obviously it must have

Smuget

Det var sent, og det var mørkt. Jeg var trett etter en lang arbeidsdag, og jeg var på vei hjem. Som alltid gikk jeg, da jeg bare bodde et par kilometer fra jobben. Denne kvelden tok jeg en snarvei gjennom et smug, noe jeg ellers aldri gjorde. Jeg tenkte ikke over at det ikke var helt trygt å gå der, og det var sparsommelig med gatebelysning. Midt inne i smuget støtte jeg på en ung

The Alley

I knew I shouldn’t have entered the alley. It was dark; it was narrow. It just didn’t seem to be the right thing to do. But before I had time to regret, it was already too late. I was being followed, and very soon a young guy came up behind me and pointed something at my back. “Okay,” I said. “Just take it easy and take whatever you want. Just don’t hurt me.” He told me to put my

The Beach

This was my first time in Japan, and after my business in Tokyo was settled, I decided to travel around by myself to see parts of the country. The second day of my journey was a hot one, and I felt like going down to a deserted beach that I found, or at least it appeared to be. It was small beach surrounded by cliffs and trees. Unfortunately I didn’t bring swim trunks with me, but

The Boy From Morocco

The Boy From Morocco This happened in Ibiza some years ago. I was sitting in a bar drinking a beer. After a while I noticed this Arabian looking guy at the end of the counter. He was looking at me, too. He was slim, had very smooth, tanned skin. He looked very feminine, and was actually very cute. He smiled very shyly when our eyes met. I smiled back. As he appeared to be alone, I

The Tunnel Of Love

I had to cross the interstate to get home. There was this tunnel going under the interstate, but it was past midnight already, and it was not considered a safe place to go. Hardly anybody walked there at night, and definitely not alone. There were no lights in the tunnel and I couldn’t see anything. On the other hand I knew it was only a couple of hundred feet long. I took the

Tor

Jeg kjente Tors hånd legge seg på låret mitt, og klemte lett. Jeg ga ikke en lyd fra meg. Litt etter litt flyttet hånden hans seg til innsiden av låret, og strøk meg oppover dongeribuksene til den rørte ved pikken min. Så lå den stille et øyeblikk, som for å vente på min reaksjon. Da jeg fremdeles lå stille og ikke viste noen antydning til å røre meg, begynte Tors hånd nølende å

Vampire

Hail - rain - wind. I was standing by the large bay window, wearing nothing but my silk night gown. The night was so awful, but still so beautiful. A lightning, a vivid, terrifying flash, followed by a roaring peal of thunder. I opened the balcony door, stepped outside, and felt the cold rain pouring down. The water flowing down like a shower. I must have been standing there for ten

###

Web-02: vampire_2.1.0.01
_stories_story