Gay Erotic Stories

MenOnTheNet.com

LAKOTA - Kapittel 9

by Erik Maskot


9. kapittel Thunder Eagle kikket sin venn inn i øynene. Ingen av dem kunne sove den natten. ”Jeg vet du ikke ønsker krig, og du bør dra tilbake til den hvite manns verden og lete etter din bror. Hva du opplevde ved Greasy Grass er bare begynnelsen. Den virkelige bølgen av hvite menn som trenger seg inn på vårt land har du ennå ikke sett! Vårt blod vil flomme over prærien, gi næring til jorden. Vi kan ikke stanse flommen av hvite menn. Derfor må noen av oss være venner med de hvite. Mahpiya Luta, høvding Red Cloud, er venn med de hvite. Du må også være venn med de hvite. Du forstår vårt liv. Kanskje kan du lære de andre. Inntil den dagen da alle kan leve i fred side om side må noen kjempe, noen må dø og noen må leve. Vi kan ikke kjempe en kamp forgjeves.” Falcon kjente en tåre renne nedover det ene kinnet. Han ønsket ikke sin venn død. Thunder Eagle fortsatte: ”Vær ikke redd, min venn. Jeg har ikke tenkt å dø ennå. Vi skal møtes igjen. Jeg drømte det i min visjon under soldansen. Du må finne din bror.” Falcon nikket samtykkende. Men han visste ikke hvor han skulle begynne å lete. Det var som om Thunder Eagle kunne lese tankene hans, da han fortsatte: ”Dra mot sør, helt til du kommer til pawnee’enes land. Følg din egen visjon…” * * * * * Da det grydde av dag, var alle oppe for å ta farvel med Falcon. Falcon ga bort alle hestene han hadde tatt fra crow-indianerne, til Thunder Eagle, Red Feather, Beaver Boy og Runs-Four-Times. Tilbake fikk han en pipe-tomahawk fra Thunder Eagle, en brystplate laget av bisonbein og glassperler fra Beaver Boy, en kniv og en revolver fra Red Feather, og fra Runs-Four-Times, som var veldig overrasket over at Falcon betraktet ham som en venn, da de egentlig burde ha vært uvenner, fikk han et teppe av bisonskinn, slik at han ikke skulle fryse under letingen av sin bror. Runs-Four-Times tilbød seg også å følge Falcon et stykke på veien. Falcon takket ja. Det finnes ikke noe ord for ”farvel” på lakota, derfor vendte Falcon og Runs-Four-Times om og red ut av leiren tidlig på morgenen. Det var nok en tåre i øyekroken til flere av Falcons venner denne morgenen. Snart kunne ingen lenger se de to som red ut av leiren. * * * * * Etter hvert som de red sørover ble Big Horn-fjellene kun en mørk skygge i bakgrunnen. Foran åpnet prærien seg. Et endeløst landskap uten trær, men allikevel var det godt land. Det var dekket av friskt grønt gress, gress som bison levde av. De to lakotaene red forbi endeløse flokker av bison. En dal var nesten helt sort av bison. Mat og redskaper for indianerne for all framtid, hadde det ikke vært for de hvite som slaktet bison ned for fote, for å drive vekk indianerne. Falcon trakk inn den friske luften. Lyttet til fuglene, til gresshoppene. I det fjerne så han en stor ørn sirkle rundt et bytte. ”Dette er paradiset,” tenkte han. Hvordan kunne han forlate dette. Han hadde en drøm om at hans bror ville følge med ham hjem. Men hvor var ”hjem?” Hos de hvite, hos sin mor og søster? Hos lakotaene? Hva om Thomas ikke ville forlate pawnee’ene? Mange tanker fløy gjennom hodet hans. Allerede savnet han sin frihet blant lakotaene. Solen stod høyt oppe på himmelen, da de to stoppet for å spise for første gang den dagen. Øynene deres møttes. Alt fiendskap fra tidligere var for lengst glemt. ”Kola” var lakotaenes ord for ”venn.” Men ”kola” var mer enn en venn. En hvit tok veldig lett på ordet. Alle som gikk i samme klasse på skolen var venner, alle som lekte med hverandre var venner, alle som var i slekt, alle som ikke slåss var venner. Blant lakotaene var det noe mer å ha en venn. Et virkelig vennskap var å bli ett med sin venn, som lovet hverandre støtte i alt, som delte alt, det siste stykke brød, smerte og glede, som ville gi sitt eget liv for å redde den andre. Da øynene til Falcon og Runs-Four-Times møttes, visste de begge at de var ”kola.” Det fantes en seremoni for at to personer kunne bli ”kola.” Den gikk ut på at de to ble dekket av en bisonkappe og bundet sammen av en lakota prest. Runs-Four-Times bandt kroppen sin sammen med Falcons, og dekket til med bisonteppet som han samme morgen hadde gitt sin nye venn. En prests velsignelse fikk vente til en annen gang. Falcon la hendene sine rundt Runs-Four-Times, og holdt kroppen sin mot hans. Begge kjente at den andre hadde ståpikk, men lenge stod de bare og holdt om hverandre. Så begynte Runs-Four-Times å gni kroppen sin mot Falcons, kjente pikkene mot hverandre. Han holdt ham hardere, trykket ham hardere mot seg selv. Ingen ord var nødvendige. Begge visste at de ønsket å ha sex sammen. De løsnet på tauene. Som alltid, for ikke å fornærme en indianer, lot Falcon sin venn lede. Som vanlig måtte Falcon være den passive. Trodde han. Derfor var overraskelsen stor da Runs-Four-Times snudde ræva mot ham, og lot ham få stikke en finger inn i hullet. Ville at han skulle pule ham. Runs-Four-Times måtte tydeligvis ha dårlig samvittighet fra forrige gang, og lot den hvite lakotaen få gjøre gjengjeld, slik at de begge ville være likesinnede. To ”kola,” to lakotakrigere, ingen bedre eller dårligere enn den andre. Falcon gjorde som sin venn ønsket, stakk en langfinger opp i rævhullet, først helt inn, deretter rolig ut igjen. Så inn igjen. Runs-Four-Times nøt det. Han hadde nok opplevd det samme med Beaver Boy, men det var det ingen andre som visste. Beaver Boy og Runs-Four-Times var også ”kola.” Runs-Four-Times likte å bli pult. Fingeren fortsatte inn og ut av hullet hans. Han pustet tungt av opphisselse, i takt med fingerens bevegelser. Falcons røde venn snudde seg rundt. Stilte seg på kne ved Falcons pikk. Kikket opp på ham. ”Piss på meg,” hvisket han. Falcon nølte. Runs-Four-Times gjentok. ”Piss på meg. Jeg elsker det.” Falcon gjorde som han ble bedt om, og pisset ham i ansiktet. Runs-Four-Times knep igjen øynene, lot den gulaktige væsken strømme nedover ansiktet, stakk tungen ut for å smake på den. Så åpnet han munnen, lot leppene omfavne pikkhodet, og svelget væsken. Runs-Four-Times elsket virkelig å bli pisset på. Falcon grep om hodet hans, og forsiktig begynte han å pule munnen hans. Lakotakrigeren strammet leppene rundt pikken, og begynte å suge og slikke. Med kraftige fingre tok han rundt begge lårene til Falcon, presset dem hardt mot seg, og Falcon bare ventet på at vennen skulle legge seg over ham og ta ham helt. Men det var ikke det Runs-Four-Times ville. Det virket etter hvert tydelig som om, til Falcons store overraskelse, at det var lakotaen som ville ha pikk i rævhullet. Det var ikke Falcon som skulle ta imot. Den eneste gangen det hadde skjedd mellom ham og en lakota, var for noen dager siden, da han hadde hatt sex med heyokaen Beaver Boy og winkten Red Feather. En vanlig lakotakriger ville da aldri la seg bli tatt bakfra. Men som nevnt, Runs-Four-Times holdt på en hemmelighet. Det var ingen som visste at han hadde blitt pult i ræva av Beaver Boy mange ganger. Runs-Four-Times la seg ned på magen i det myke, friske gresset, og løftet opp rumpa, slik at Falcon fikk et godt innsyn i hullet. Med ett kjente den unge krigeren noe varmt og mykt som rørte hullet hans. Hans hvite venn slikket ham. Indianeren forsøkte å åpne hullet helt for ham, og han kjente den våte, varme tungen presse seg inn, og han syntes det var vidunderlig. Han stønnet av opphisselse. Så la Falcon seg over ham. Han kjente pusten fra ham mot nakken, kjente deretter leppene som kysset ham. Tennene som småbet ham i ørene. Til slutt kom det harde, som den unge miniconjou-lakotaen hadde lengtet etter. Først presset det forsiktig mot hullet hans. Det gjorde litt vondt med det samme, men så gled det hele inn i ham, og han kunne slappe litt av igjen, og nyte det hele. Falcon holdt godt tak om det brede brystet til kameraten og gned fingrene kjærlig mot brystvortene hans. Han klamret seg til den kraftige mannfolkryggen og var langt inne i Runs-Four-Times, red ham med raske bevegelser og ble som vill i rittet sitt. Rumpa under ham besvarte de pågående støtene, beveget seg så duvende deilig under ham. Begge stønnet i en het brunst, klarte ikke lenger å forme sine følelser i ord. Som en hjort i parringstiden pulte Falcon sin ”kola.” Begge nøt de det. Hele tilværelsen dirret for dem før det store øyeblikket. Falcon nådde toppen av mannlig vellyst og kjente alle demningene i seg briste, hev seg over Runs-Four-Times i et siste fremstøt, humpet kraftig på ham, og skjøt sæden i sterke spasmer, dypt inne i den stramme ræva under ham. Utmattet etter rittet la han seg på ryggen, sanset hvordan Runs-Four-Times kravlet over ham, satte seg på huk over brystet hans, med ett kne på hver side av ham. Runs-Four-Times satte seg bakover og støttet seg med hendene, en på hver side av Falcons lår. Deretter skjøt han underlivet fram, og lot den stive pikken sin peke opp mot Falcons ansikt, og fristet ham. Falcon løftet hodet, gapte og tok den skjønne pikken i munnen sin. Lakotaen bøyde seg framover igjen, gned det hårete skrittet sitt mot kameratens ansikt under ham, kjente pikken gli inn og kunne ikke la være å pule for bare kåthet. Han kjente hvordan Falcon sugde og spiste av hans manndom. Runs-Four-Times kunne ikke tenke klart lenger. Mens han pulte og gynget, kjente han plutselig en fast finger inn i ræva si. Det var så godt at han skjøt pikken enda lenger inn i Falcons munn, kjente at pikken var nede i halsen hans. Falcon følte at han holdt på å kveles, men elsket det hårete skrittet mot ansiktet sitt, lukten av pikken, pikkens bevegelser og de tunge ballene som slo mot haken. Så gikk det for Runs-Four-Times, i hete rykk, så strømmet det fra ham som en foss, skylte ned i Falcons gap, en flom av sperm. Utmattet ble de liggende ved siden av hverandre, gispet for å få pusten tilbake. De ble liggende en lang stund nakne i gresset, og kikket opp på den blå himmelen. Så på skyene som beveget seg, og fuglene som fløy. Falcon gledet seg over at Runs-Four-Times nå var blitt hans ”kola.” Han ønsket ikke å reise fra ham, men han hadde gjort et valg. Hans bror betydde like mye. Runs-Four-Times fulgte sin nye venn helt til grensen, der hvor lakotaenes jaktmarker sluttet, helt til de kunne se Fort Laramie. Øynene deres møttes i et langt og sørgmodig blikk, før de etter noen minutter uten å si noe, snudde hestene og red i hver sin retning. Runs-Four-Times nordover tilbake til Big Horn-fjellene, Falcon sørover mot pawnee-land, til et område som de hvite kalte Oklahoma, som betydde ”Røde Menn” på choctaw-språket. Et område som de hvite hadde avsatt til indianerne, for at de skulle få bo et sted i fred. Deretter hadde nybyggerne begynt å slå seg ned, også der. Et område som for enhver lakota var fiendeland. Alle lakotaenes fiender bodde der, de hvite, pawnee’ene, kiowaene… Et sted der han håpet han skulle finne sin bror, som han ikke hadde sett på seks år. Han håpet at Thomas fremdeles var i live. Han håpet at Thomas fremdeles husket ham. Uforstyrret red han videre, uten å la seg påvirke av omgivelsene, av fuglene eller dyrene, eller av de unge barna som løp pg lekte utenfor fortet, bare noen hundre meter bortenfor. Han lot seg ikke påvirke av soldaten som hadde sett ham, en ensom sioux-kriger. Soldaten som ropte til de andre soldatene. De lot ham i fred. Nyhetene om Custers fall ved Little Big Horn hadde nok ikke nådd Fort Laramie ennå. Han visste at hans mor var på fortet, samt hans forhatte stefar. Han lengtet ikke etter å se ham. Minnene var ikke de aller beste mellom dem. Han savnet sin søster Samantha, men først ville han finne Thomas, og fortsatte i sakte trav mot sør. Solen var i ferd med å gå ned i vest... * * * * * Vinteren 1877, nær Black Bear Creek (i dag Pawnee, Oklahoma) Et skudd flerret gjennom stillheten i ødemarken. Snøen falt tungt ned på bakken. Lange istapper falt ned fra trærne og boret seg ned i jorden. Verden var et fossefall av is og snø. Den sytten år gamle gutten vasset gjennom snøen, som nådde ham opp til knærne. Han var kledd i hjorteskinnsbukser og hadde en ulveskinnsjakke på. En ørnefjær hang i det mørke, nesten sorte, håret hans. Han lette etter noe rundt treet han hadde skutt mot. Fant ingenting. Han bannet. Han hadde bommet igjen. Ikke engang en hare kunne han treffe. Plutselig hørte han noe røre seg bak ham. Han kastet seg rundt, tok et nytt ladegrep, og siktet med geværet. Da hørte han en stemme si ”Hei, ikke skyt!” Det var Little Beaver, hans beste venn. ”Hei, min venn,” svarte den unge jegeren på pawnee-språket. Hans navn var Wounded Dog. Blant de hvite, hvor han ble født, gikk han under navnet Thomas Falcon. De to unge krigerne var fattigslig kledd. Pawnee’ene bodde i et reservat som Lachikuts (= Store Kniver), amerikanerne, hadde plassert dem i. Pawnee’ene levde ikke lenger på tradisjonelt vis, og det å kunne få lov til å jakte selv hadde blitt et privilegium. De måtte spørre om lov til å gå ut på jakt for å skaffe mat og klær. Det var den amerikanske regjeringen som skulle gi dem mat, men det var ikke alltid at det ble nok. Sykdommer hadde herjet blant pawnee’ene. Mange hadde dødd. Wounded Dog var heldigere enn de andre. Han hadde fått lov til å beholde geværet sitt, og hadde muligheten til å gå på jakt. Pawnee’ene hadde tatt ham fra familien og gården. Men nå hadde han lært seg indianernes levesett, og så fra deres side hvor urettferdig livet kunne være. Han nærmest hatet de hvite for hva de hadde gjort, og fremdeles gjorde, mot indianerne, som var de virkelige amerikanerne. Han tenkte ofte på sine foreldre, sin bror og søster. Visste ikke hvor de var, heller ikke om de var i live, men han savnet dem noen ganger. Men å leve de hvites levevei var utenkelig. Wounded Dog var tett bundet til naturen, og lengtet etter friheten som de hvite hadde tatt fra ham. Little Beaver smilte til sin venn. ”Du bommet igjen?” Han forsøkte å få sin venn til å smile. Wounded Dog kunne bare bekrefte. Men han smilte ikke. ”Jeg tenker hele tiden på den drømmen som jeg hadde. Jeg vet ikke hva den betyr.” ”Den med falken som kom fra nord, og som sirklet over deg?” spurte Little Beaver. ”Ja,” svarte Wounded Dog. ”Kanskje det er et tegn på noe som skal skje,” foreslo Little Beaver. ”Ja, kanskje. Men hva? Jeg vet heller ikke om det er et godt eller dårlig tegn.” ”Glem drømmen nå. Kom heller hjem til min tipi, så spiser vi. Jeg har fanget en hjortekalv. Den ligger i snøen nede ved elven.” Øynene til de to møttes, og Wounded Dog smilte. Begge visste de at den andre hadde ståpikk og var kåt. De tok med seg hjorten, og dro tilbake til leiren. For en stund var drømmen glemt. * * * * * På en høyde satt en ensom lakotakriger, og speidet utover pawneelandsbyen. Endelig hadde han nådd sitt mål. I flere måneder hadde han lett, forsøkt å unngå hvite nybyggere og fiendtlige indianere. Til slutt hadde han truffet på en gruppe sør-cheyenner, som han visste var hans venner. Denne gruppen cheyenner bodde i et reservat i Oklahoma, og visste hvor pawnee’ene bodde. De hadde til og med sluttet fred med sine tidligere fiender. Alt dette gledet lakotakrigeren. Den utmattede krigeren fik tilbud om å bo hos cheyennene til våren kom, og han bodde der et par-tre måneder, men han innså at det å leve på et reservat i fattigdom ikke var noe for ham. Dessuten hadde han allerede ventet lenge nok. Han var på leting etter sin bror. Den unge lakotakrigeren var en hvit. Hans navn var Falcon (= falk), og hadde kommet fra nord.


###

32 Gay Erotic Stories from Erik Maskot

1001 Natt: Pikene i Skogen

Fyrst Sjarkan, som var sønn av kong Omar, var på vei fra Bagdad med sin hær mot romernes rike. Han kom til en lysning i skogen. Fullmånen kastet et trolsk lys over dette ensomme stedet. Plutselig hørte han en vidunderlig myk og klar stemme, og sølvklingende latter så søt at han ønsket at han kunne drikke dens klang av den munnen som den kom fra. Sjarkan hoppet av heten og

Alene Hjemme

”Hallo! Er det noen på linjen?” Først ikke noe svar, så jeg ventet litt. Etter ca. et halvt minutt hørte jeg noen på linjen. ”Hei, hvem der?” ”Kenneth.” Jeg stusset. En mannsstemme. Det var ikke det jeg ventet å høre. Jeg måtte ha slått galt nummer på teletorget, bommet med et siffer eller noe… Uten å tenke mer over det svarte jeg ”Erik her…” Kenneth spurte videre: ”Hvor gammel er

Den natten vi spilte Håkon et puss

Jeg skulle begynne å studere på universitetet, og var på jakt etter en hybelleilighet. Etter å ha saumfart avisene, hadde jeg skaffet meg en del adresser og begynte å ta kontakt. Spesielt la jeg merke til én, hvor en annen student søkte etter en å dele utgiftene med. Derfor var det dit jeg dro først. Jeg var ny i byen, og hadde derfor noen problemer med å finne fram, men til slutt

Den Natten vi Spilte Håkon et puss

Jeg skulle begynne å studere på universitetet, og var på jakt etter en hybelleilighet. Etter å ha saumfart avisene, hadde jeg skaffet meg en del adresser og begynte å ta kontakt. Spesielt la jeg merke til én, hvor en annen student søkte etter en å dele utgiftene med. Derfor var det dit jeg dro først. Jeg var ny i byen, og hadde derfor noen problemer med å finne fram, men til slutt

Den Sommeren Anders fylte Seksten år

Han hadde nettopp fylt seksten år, og blitt stolt eier av sin aller første moped. ”Pappa er en kjernekar,” tenkte Anders. Uten mopeden han fikk av faren ville han nok ha kjedet seg hele denne sommeren. Bestekameraten Vegard hadde reist til Sogn for å besøke besteforeldrene, Jan skulle bo hos faren sin i Larvik og Ketil hadde reist til Mallorca sammen med foreldrene sine. Bare Mads var

En Skaphomses Bekjennelser

Allerede i tidlig alder interesserte jeg meg for gutter. Det var klassekameratene mine jeg drømte om da jeg lå våken i sengen om natten. Særlig begeistret var jeg for den eldre broren til en av klassekameratene mine. Av utseende minnet han meg om rockestjernen Shaun Cassidy, alle småpikers drøm på slutten av 70-tallet, og naturlig nok også mitt idol. Men nabogutten, Geir Rune, var ikke så

En tidlig morgen...

Han skjønte at noe var i gjære, allerede da dørklokken ringte. Det var ingen som pleide å ringe på klokken syv om morgenen. Med søvnige skritt, kun iført en mørkegrønn og svart slåbrok, beveget han seg mot døren. Det var halvmørkt i huset, og det matte lyset i korridoren blendet ham. Han småfrøs, og det ble ikke bedre da han åpnet døren, og lot den kjølige oktobervinden smyge seg

Etter en natt på byen

Det var en varm natt. Jeg svettet, til tross for at jeg kun var iført en t-skjorte og shorts. Jeg hadde vært på fest og var på vei hjem, noe beruset. Jeg hadde drukket flere øl den kvelden, og følte at jeg måtte gå inn på et offentlig toalett for å tømme blæra. Jeg gikk inn og bort til pissoaret. Jeg hørte noen snike seg innpå meg bakfra. Før jeg rakk å snu meg ble en arm lagt

Første Møte

Det var sent på sommeren. En ensom ung kriger tok seg opp de skogkledde fjellene vest for dalen. Han hadde bue over skulderen og piler i et pilekogger på ryggen. Koggeret var laget av skinnet fra en prærieulv. Fra en reim rundt livet hang en slirekniv. Store furutrær strakte de krokete greinene sine opp mot himmelen. Han klatret opp på en fjelltopp med utsikt i alle retninger. Langt

Fra 1001 Natt: Tusenfryd

Det var en gang en konge i Basra som var de fattiges venn og de troendes beskytter. Han elsket sine undersåtter. Denne kongen hette Muhammed. Han hadde to vesirer, el-Moein og el-Faddel. Vesiren var en edel og høysinnet mann, som var elsket av alle, og vesiren el-Moein var mannevond og ondsinnet og derfor like dårlig likt som el-Faddel var elsket. En dag hadde kongen hørt at det var

Fuck'n'Roll

I was at a rock festival packed with twentysomethousand people crammed in front of the stage. We were so packed that I could hardly move. I noticed this young guy right in front of me. He was a stud. His ass was touching my crotch. I thought it was just a coincidence, but it sure turned me on. My cock filled with blood and grew hard. Again his ass pushed against my front. As it was

FYLLEPRAT

”Jeg elsker deg!” Jeg trodde ikke mine egne ører, da jeg hørte Bård uttale de tre ordene, mens han holdt hendene sine på skuldrene mine, og kikket meg rett inn i øynene. Han hadde blanke, slørete øyne, hadde problemer med å stå støtt, og var uten tvil drita full. Jeg var sikker på at det hele var fyllevrøvl. Vi hadde vært bestekamerater siden vi gikk i tredje klasse på barneskolen.

Havfrue i L.A.

Havfruer finnes ikke. Det var jeg sikker på. Helt siden jeg var sju år og hørte H. C. Andersens fortelling om ”Den lille Havfruen” for første gang. Senere har jeg sett dem i filmer, både i spillefilmer med kjente skuespillere, og i tegnefilmer. Til tross for at jeg visste at de ikke fantes, så hadde de alltid fascinert meg. Drømmen var å få kunne svømme i vannet sammen med en av

Hot Nights in Ibiza

”Bist du schwul?” The guy looked into my eyes. What was I to say. He just asked me “Are you gay?” in German. My education was within tourism and languages, so I knew German. I wanted to tell him yes, but I didn’t know what his and his comrade’s intentions were. This was my first time in Ibiza, Spain. I went there all by myself as I knew it was a paradise for gays. Lots of gay

LAKOTA - Kapittel 1

This is the first chapter of my only novel so far. As there are no gay magazines in Norway, I've never been able to publish it, as the story's been too long for magazines that occasionally include gay stories. The novel is the result of my interest in Native Americans and their culture, and the story should be correct culturally and historically after five years of studying and

LAKOTA - Kapittel 2

Kapittel 2 Solen var i ferd med å gå ned i horisonten, da Falcon og Thunder Eagle red inn i leiren. Falcon var nervøs. Det var første gang han hadde sett en indianerleir. Han hadde hørt alle historiene opp gjennom oppveksten, om hvordan de innfødte behandlet fiender. Dessuten hadde jo pawnee’ene for bare fem og et halvt år siden angrepet farens farm, og kun ham selv, søsteren

LAKOTA - Kapittel 3

Kapittel 3 Brisen var laber, men kjølig. Det hadde endelig sluttet å snø. I de siste tre timene hadde Falcon fulgt sporene etter en stor hjort. Han hadde skutt en pil i siden på dyret, men som kun hadde såret det. I den dype snøen, og med det store blodtapet hadde hjorten endelig falt om av utmattelse. Falcon så i øynene på hjorten at den hadde gitt opp å flykte fra ham. Den unge

LAKOTA - Kapittel 4

Kapittel 4 Falcon lå en stund på den varme skogbunnen. Han trykket øret mot bakken. Det hadde nesten blitt en like naturlig refleks som å puste. Det var viktig å vite om noe rørte seg i nærheten, om han var på jakt eller om han var på utkikk etter fiender. Han var ikke like flink som de mer erfarne krigerne til å gjenkjenne lydene i jorden, men han hadde blitt nesten like flink

LAKOTA - Kapittel 5

5. kapittel Det var den største indianerleiren Falcon noen gang hadde sett. Faktisk hadde han heller aldri sett en hvit manns by som strekte seg over et slikt stort område. Tipiene tårnet seg over hele dalen mellom Tongue River og Greasy Grass, stedet de hvite kalte Little Bighorn. Det var nesten som om det gjorde ham nervøs å se så mange mennesker samlet på ett sted. Noen sa det var

LAKOTA - Kapittel 6

6. kapittel Den runde svettehytta var ikke større enn sju-åtte fot i diameter, og fire fot høy i sentrum i hytta. Den var satt sammen av seksten friske piletrær, bøyd over i en bue og bundet med remmer av dyrehud for å danne en domlignende struktur. Åpningen var vendt mot vest, mot solnedgangen, slik skikken var. Jorda i midten av hytta var gravd ut, for å danne et hull på rundt

LAKOTA - Kapittel 7

7. kapittel Rosebud Creek, 17. Juni 1876 Falcon fikk høre at en gruppe krigere med Crazy Horse i spissen hadde vært i kamp mot Three Stars, som var lakotaenes navn på general Crook, ved Rosebud denne dagen. Crazy Horse kunne ha knust soldatene denne dagen, fikk han høre. Men lakotaene hadde ingen tro på at de hvite torde angripe leiren ved Greasy Grass. Nå var det ti tusen, kanskje

LAKOTA - Kapittel 8

8. kapittel David Creek, øst for Little Big Horn, morgenen den 25. Juni 1876. Løytnant Charles Varnum fulgte etter crow-speiderne, og klatret opp på bakketoppen som ble kalt Crow’s Nest, kråkereiret. Han kunne se ned i Little Big Horn-dalen, men han så ingen sioux-indianere, til tross for at speiderne så røyk som steg opp i det fjerne, og de så bevegelser i åssidene på den andre

LAKOTA - Kapittel 9

9. kapittel Thunder Eagle kikket sin venn inn i øynene. Ingen av dem kunne sove den natten. ”Jeg vet du ikke ønsker krig, og du bør dra tilbake til den hvite manns verden og lete etter din bror. Hva du opplevde ved Greasy Grass er bare begynnelsen. Den virkelige bølgen av hvite menn som trenger seg inn på vårt land har du ennå ikke sett! Vårt blod vil flomme over prærien, gi

LAKOTA - Kapittel 10

10. kapittel Falcon snek seg nærmere pawneeleiren. Den tunge snøen nådde ham til knærne, og det var tungt å gå ned mot elven. Han fryktet at pawnee’ene hadde speidere rundt leiren, og det ville være umulig for ham å gjemme seg, da det ville være en umulig oppgave å slette sporene han laget. Men han tenkte at pawnee’ene nå bodde i reservat, og kunne ikke lenger ri ut og krige som

One Hot Day in Arizona

It was a very hot day. The temperature must have been in the 120s. I was driving on a gravel road somewhere in Arizona, many miles away from the nearest town, just sand and dust everywhere. After having been on the road for so many hours I needed to stop and get out of the car so I wouldn’t fall asleep. I found an old gas station and decided to stop there. Obviously it must have

Smuget

Det var sent, og det var mørkt. Jeg var trett etter en lang arbeidsdag, og jeg var på vei hjem. Som alltid gikk jeg, da jeg bare bodde et par kilometer fra jobben. Denne kvelden tok jeg en snarvei gjennom et smug, noe jeg ellers aldri gjorde. Jeg tenkte ikke over at det ikke var helt trygt å gå der, og det var sparsommelig med gatebelysning. Midt inne i smuget støtte jeg på en ung

The Alley

I knew I shouldn’t have entered the alley. It was dark; it was narrow. It just didn’t seem to be the right thing to do. But before I had time to regret, it was already too late. I was being followed, and very soon a young guy came up behind me and pointed something at my back. “Okay,” I said. “Just take it easy and take whatever you want. Just don’t hurt me.” He told me to put my

The Beach

This was my first time in Japan, and after my business in Tokyo was settled, I decided to travel around by myself to see parts of the country. The second day of my journey was a hot one, and I felt like going down to a deserted beach that I found, or at least it appeared to be. It was small beach surrounded by cliffs and trees. Unfortunately I didn’t bring swim trunks with me, but

The Boy From Morocco

The Boy From Morocco This happened in Ibiza some years ago. I was sitting in a bar drinking a beer. After a while I noticed this Arabian looking guy at the end of the counter. He was looking at me, too. He was slim, had very smooth, tanned skin. He looked very feminine, and was actually very cute. He smiled very shyly when our eyes met. I smiled back. As he appeared to be alone, I

The Tunnel Of Love

I had to cross the interstate to get home. There was this tunnel going under the interstate, but it was past midnight already, and it was not considered a safe place to go. Hardly anybody walked there at night, and definitely not alone. There were no lights in the tunnel and I couldn’t see anything. On the other hand I knew it was only a couple of hundred feet long. I took the

Tor

Jeg kjente Tors hånd legge seg på låret mitt, og klemte lett. Jeg ga ikke en lyd fra meg. Litt etter litt flyttet hånden hans seg til innsiden av låret, og strøk meg oppover dongeribuksene til den rørte ved pikken min. Så lå den stille et øyeblikk, som for å vente på min reaksjon. Da jeg fremdeles lå stille og ikke viste noen antydning til å røre meg, begynte Tors hånd nølende å

Vampire

Hail - rain - wind. I was standing by the large bay window, wearing nothing but my silk night gown. The night was so awful, but still so beautiful. A lightning, a vivid, terrifying flash, followed by a roaring peal of thunder. I opened the balcony door, stepped outside, and felt the cold rain pouring down. The water flowing down like a shower. I must have been standing there for ten

###

Web-01: vampire_2.1.0.01
_stories_story