Gay Erotic Stories

MenOnTheNet.com

LAKOTA - Kapittel 8

by Erik Maskot


8. kapittel David Creek, øst for Little Big Horn, morgenen den 25. Juni 1876. Løytnant Charles Varnum fulgte etter crow-speiderne, og klatret opp på bakketoppen som ble kalt Crow’s Nest, kråkereiret. Han kunne se ned i Little Big Horn-dalen, men han så ingen sioux-indianere, til tross for at speiderne så røyk som steg opp i det fjerne, og de så bevegelser i åssidene på den andre siden av elven. Det dreide seg om en stor hesteflokk, sa de. Etter en stund kom også Custer opp for å ta et overblikk. Han kunne heller ikke se noe, til tross for at han brukte kikkert. Crow-speiderne fortalte ham om at det var snakk om en stor leir, for stor for Custers kavaleri. Men Custer trodde ikke på dem, og sa at han hadde en sjanse hvis han angrep før fienden rakk å søke tilflukt. Dette hadde alltid lyktes for Custer før. Han tenkte nok på æren han ville få hvis han vant en stor seier over indianerne. Amerikas forente staters neste president! Ingen kunne ta fra ham dette! Generalen gikk tilbake til leiren. Han hadde planlagt å starte angrepet morgenen etter ved daggry, mens indianerne sov. Men da han nådde leiren fikk han høre at noen soldater hadde dratt for å lete etter en kasse med brød som hadde falt ned fra et muldyr under marsjen. Da de fant kassen, var den allerede funnet av noen indianere, som forsøkte å åpne den. Soldatene nærmet seg, og indianerne red vekk. Soldatene ble bekymret, og red tilbake til Custer. På veien tilbake oppdaget de nok en gruppe indianere, som antakelig var på jakt. Da Custer fikk høre dette, trodde han at indianerne allerede visste at soldatene red inn i området. I stedet for å vente til neste dag, bestemte han seg derfor for å dele opp styrken og angripe leiren med en gang. Kaptein Frederick Benteen skulle ta tre kompanier, rundt 125 mann, dra sørøst i dalen, og se etter indianere og eventuelt avskjære fluktveien for dem i den retningen. Major Marcus Reno skulle også ta med seg tre kompanier, rundt 140 mann. Selv skulle Custer lede fem kompanier, 225 mann, og angripe fra nord. Resten, 125 mann under ledelse av kaptein Thomas McDougall, skulle være igjen og holde vakt over muldyrene som fraktet forsyningene og ekstra ammunisjon. Solen stod høyt oppe på himmelen, og det var varmt denne dagen. Det Custer, Reno og Benteen ikke visste var at general Crook hadde returnert til Fort Fetterman en uke tidligere. Little Big Horn, 25. Juni 1876, på ettermiddagen ”De angriper! Soldatene kommer!” Det var hunkpapaenes utroper som hadde ropt ordene som brøt stillheten i leiren. Deretter hørtes de samme ordene fra oglalaenes utroper, og Falcon kunne høre ordene gå videre nordover helt til sissetondakotaene og yanktonaiene. Overalt rundt ham løp lakotaer for å fange hestene sine. Falcon og Thunder Eagle var heldige, som hadde hestene sine like i nærheten i dette øyeblikket. Alt hadde vært stille i leiren denne dagen, mange av krigerne hadde sovet lenge. Kvinnene hadde syslet med sine vanlige gjøremål. De visste at det var soldater der ute, men de kunne vanskelig forestille seg at de våget seg så nær den enorme leiren. Dessuten pleide soldatene å snike seg tett opp til indianerleirene om natten, og angripe ved soloppgangen. Nå var det tidlig på ettermiddagen, og solen hadde nådd sitt høyeste punkt. Derfor virket det nærmest som en spøk at soldatene angrep. Falcon så at Sitting Bulls hunkpapaer allerede var i kamp med soldatene. Krigere løp rundt omkring og ropte og skrek, mange av dem var våte etter å ha krysset elven. Thunder Eagle kjente igjen mannen som ledet styrkene. Det var major Reno, fortalte han. Falcon hadde hørt om ham før. Begge krigerne kastet seg opp på hestene, og hjalp til å skynde kvinnene og barna i sikkerhet, over elven og opp mot et høydedrag. Soldatene kom ridende på deres store hester ut av en stor støvsky. De så store, sterke og fryktinngytende ut, og alle skjøt med våpnene sine. Indianerkrigerne gjemte seg mellom trærne, og skudden fra soldatenes våpen gikk over hodene på dem. Løv fra trærne falt ned på Falcons hode, ettersom kulene traff grenene over ham. Til å begynne med virket alle krigerne redde, og det virket som om de flyktet i stedet for å forsvare seg mot soldatene. Så hørtes høvding Galls stemme gjennom smellet og suset fra kuleregnet: ”Fatt mot! Ikke vær som kvinner!” Krigerne sluttet plutselig å flykte , og begynte heller å skyte tilbake. Så hørtes et nytt rop bakfra som fikk alle krigerne til å glemme all frykt en gang for alle. Gjennom en annen støvsky kom oglalaenes mektige kriger, Tasunka Witko, eller Crazy Horse som de hvite kalte ham: ”Hoka hey! Hoka hey! – Angrip!” ropte han. Han manet fram sine oglalaer og med ett hadde kampen snudd, og Renos menn ble drevet på flukt. Thunder Eagle reiste seg sammen med alle hunkpapaene rundt seg, og fulgte etter på de små indianerponniene. White Bull var fremst og ledet forfølgelsen av soldatene, som nå minnet mer om en bisonjakt enn kamp. Noe nølende fulgte Falcon etter også. Falcon følte seg ikke noe særlig krigersk, og aller helst ville han ha unngått dreping. Men han kastet seg på ponnien sin. Merkelig nok hadde de kortvokste ponniene større fart enn soldatenes hester. Soldatenes hester måtte være slitne. De fremste krigerne, noen oglalaer og cheyenner, kom raskt opp på siden av de bakerste soldatene, og rørte dem med kuppstokker i stedet for å skyte. En kuppstokk er en spesielt pyntet stokk, som ble brukt til å berøre fienden med. Å berøre fienden med en slik stokk ble sett på av indianerne som modigere enn å skyte ham, da dette var farligere, da motstanderen som regel var bevæpnet og med letthet kunne skyte krigeren. Derfor ble det sett på som et tegn på mot og fryktløshet, og ble regnet som større enn å drepe sine fiender. Falcon så en lakota gripe fatt i bisselet til en av soldatenes hester, og forsøkte å rive rytteren av hesten. Men soldaten trakk en seksløper og skjøt indianeren. Andre kastet seg over soldaten, og han hadde aldri en sjanse til å komme seg unna. Soldatene og lakotaene sloss i en klynge i elven. Falcon var i elven også, men kom ikke nær nok til å være med i kampen. Soldatene begynte nesten å falle som fluer mot den overlegne styrken. Da de forsøkte å komme seg på den andre siden, ble flere hvite revet av hestene og slått i hjel med steinkøller eller stukket med indianernes lange lanser. Rundt halvparten av soldatene var nå enten døde, såret eller savnet. Majoren, som ennå ikke hadde blitt truffet, klarte å samle resten og forskanset seg oppe på et bratt høydedrag. Falcon så vennene sine trekke klærne av de døde soldatene, og at de tok på seg soldatuniformene selv. Så skjedde noe som trolig reddet livet til Reno og soldatene hans. Den store leiren ble angrepet fra nord. Hadde det ikke vært for at Pahuska (Long Hair), eller general Custer, og hans fem kompanier hadde kommet, ville nok Renos menn lett blitt overløpt og slaktet som vilt. Falcon ble hos lakotaene som fremdeles beleiret Renos menn, mens Crazy Horse’ kraftige stemme igjen lød: ”Hoka hey!” Mange av lakotaene og cheyennene som nå red mot Custer trodde at de skulle dø, slik som flere av dem hadde mistet sine nærmeste i tidligere feider med de hvite. Igjen red White Bull fremst, sammen med Crazy Horse. Det tok ikke lang tid før Crazy Horse og Sitting Bulls krigere så at de hvite hadde undervurdert lakotaenes antall og styrke. Custer hadde nok ikke ventet at alle lakotaer, dakotaer, cheyenner og mange arapahoer ville samle seg til en slik styrke. Mer en tusen krigere veltet over Custers tohundre. Cheyennehøvdingen Lame White Man ropte ”Vi kan drepe alle!” og på mindre enn en time lå hver eneste hvit soldat død i det høye gresset. Falcon grøsset da han så unge krigere helt nede i tolv-trettenårsalderen skalpere døde soldater, barn og kvinner som stjal deres eiendeler, til og med skar av fingrene deres for å ta ringene deres. Det var ikke dette livet Falcon hadde tenkt seg da han forlot Fort Laramie sammen med Thunder Eagle. Han så forresten ikke vennen sin. Han hadde nok vært med Crazy Horse og bekjempet Custer. Fra stedet hvor Falcon nå satt kunne han ikke se hvor de andre kjempet. Men han hadde hørt skuddene, og sett støvskyene. Nå var det stille fra den kanten. Imens hadde de som var igjen av Renos menn samlet seg på en høyde, klare til å møte indianerne igjen. Men lakotaene behøvde ikke å løsne noen skudd. Soldatene var omringet og hadde ingen muligheter til å flykte. De ville dø av tørst. Da solen gikk ned, ble det holdt en kort rådslagning om hva lakotaene skulle gjøre. Det ble til at noen gikk tilbake til tipiene sine for å spise, og bringe mat til de som voktet over soldatene. Falcon var blant de som gikk tilbake til leiren. Først trodde han at de hadde revet leiren, som om de var klare til å reise, men så viste det seg at de bare hadde flyttet alle leirene tettere sammen i en stor og solid landsby, så nær en festning en tipileir kunne bli. Falcon dro ikke tilbake til beleiringen av soldatene. I stedet ble han sittende urørlig og stirret inn i flammene av leirbålet hele natten. Thunder Eagle satt ved siden av ham, men ingen av dem sa ett ord. Falcon kunne ikke sove, for så snart han lukket øynene så han for seg alle kampscenene igjen. Han orket det ikke. Det virket ikke som om noen i leiren kunne sove. Heller ikke Makes-Room, eller Kiyukan’pi som han het på lakota, var med i kampen. Han var nå femtien år gammel, og det var hans plikt som høvding å beskytte kvinnene og barna i leiren. Men det var tydelig at han var stolt over sin sønn, White Bull, som bragte seg selv mye ære. Elleve hester hadde sønnen kapret. * * * * * Neste morgen hørtes rop om at resten av soldatene skulle dø. Falcon fulgte de andre krigerne opp til høyden hvor soldatene befant seg. Krigerne som hadde voktet over dem dro tilbake til leiren. Det viste seg å være vanskeligere å treffe soldatene nå, da de hele natten hadde gravd seg ned ved hjelp av kopper og kniver som de hadde. Det var varmt denne dagen, og noen av soldatene ville forsøke å snike seg ned til elven for å skaffe drikkevann. Lakotaene drepte noen av dem, mens resten ga opp og trakk seg tilbake til de andre soldatene. Noen av soldatene begynte å skyte, og lakotaene skjøt tilbake. Falcon hørte en kule hvine tett forbi seg, etterfulgt av et skrik. Han snudde seg og så blod komme ut av hodet, like over det ene øyenbrynet, til en lakota. Han var død. Falcon grøsset igjen av synet, og kjente at han var nær ved å kaste opp. Etter en god stund hørte de at flere soldater var på vei. Lakotaene bestemte seg da for å dra tilbake til leiren, og Falcon hørte dem si at soldatene kunne bare dra. Den store leiren ved Greasy Grass, eller Little Big Horn, ble revet, slik skikken var etter et slag. Kvinnene samlet sammen eiendelene og la de på såkalte travois, sleder som ble dratt av indianerponniene, og lakotaene dro sørover, og opp i Big Horn-fjellene. Falcon red for seg selv og tenkte på den store seieren han hadde vært med på å vinne. Så hadde det gått slik som Sitting Bull forutså i sin visjon. Selv hadde han ikke drept en eneste. Ikke ett skudd hadde han løsnet. Han torde ikke fortelle noen om det, selv om Thunder Eagle nok visste det. Falcon kunne nok aldri drepe et annet menneske, med mindre det var i selvforsvar. * * * * * Da de igjen slo leir for kvelden, følte Falcon at han burde snakke med Thunder Eagle. Han hadde tenkt hele dagen, og visste nå at dette slaget ved Little Big Horn hadde forandret livet hans. De satte seg ned ved elvebredden. ”Jeg må reise,” sa han til sin venn. Thunder eagle svarte ikke med det samme. Falcon fortsatte som om han ikke ventet på noe svar. ”Jeg må reise til pawnee’ene og finne min bror. Jeg vet ikke om han vil kjenne meg igjen, eller om han vil komme med meg, men jeg må se ham igjen.” ”Slolwaye!” svarte Thunder Eagle. ”Jeg vet det!” Falcon åpnet munnen som om han ville forsøke å forklare hvorfor, men Thunder Eagle løftet hånden for å stoppe ham. ”Jeg vet alt. Jeg så det i en drøm for noen uker siden, men jeg ville ikke fortelle noen,” fortsatte han. ”Men jeg vil komme tilbake,” sa Falcon, nærmest for å unnskylde seg selv, selv om han ikke visste om han trodde på det selv. ”Ja,” svarte Thunder Eagle. ”Du vil komme tilbake. Men det vil være helt andre tider. Det er ikke ditt liv å kjempe mot hvite soldater. De hvite vil nok ikke gi opp å finne oss igjen, og jeg vet at de vil finne oss. De vil fortsette å skyte oss ned som ville dyr, til det ikke finnes flere frie indianere på prærien.” Falcon forsøkte å protestere, men han innså at det var noe i det vennen hans sa. Thunder Eagle fortsatte: ”Du vil reise tilbake til den hvite manns verden. Jeg vet at du vil kjempe for lakotaenes rettigheter, og jeg vet også at vi skal se hverandre igjen neste sommer.” Falcon var våt i øynene, og Thunder Eagle la armene sine rundt ham. Etter litt sa han ”Men nå skal vi spise godt, og deretter skal vi sove. Du kommer ikke til å reise før ved soloppgangen.” Så forlot de begge elvebredden og sluttet seg til de andre lakotaene. * * * * * Etter at de hadde spist gikk de begge tilbake til tipien, og la seg under det samme bisonteppet. Falcon kjente vennens pikk langsmed låret sitt, men visste ikke om han var i den rette stemningen til å elske. Thunder Eagle derimot la hånden sin på den hvite lakotaens pikk, og begynte å stryke den forsiktig. Snart var den hard allikevel, og Falcon rullet seg over på siden, slik at han kunne kysse sin venn. Thunder Eagle ble litt paff med det samme, for det var ikke noen indianerskikk å kysse. Dette var nytt for ham. Men han stoppet ikke sin hvite venn. Sammen omfavnet de hverandre, gned kroppene mot hverandre, gned pikkene mot hverandre. Dette ville være den siste natten de hadde sammen. Det ville bli lenge til neste gang de to skulle se hverandre igjen. Thunder Eagle kjærtegnet Falcons rygg og hans faste rumpeballer. Dette kåtet opp Falcon. Pikken hans stod som en flaggstang og dryppet av førsperm av ren og skjær opphisselse. Han fanget dråpene med en finger, og han lot Thunder Eagle slikke dem. Thunder Eagle gled ned, til leppene hans fant den hvite pikken, som han hadde kjælt med og sugd på så mange ganger det siste året. Leppene omfavnet den tilbaketrukne forhuden, og begynte å suge på pikkhodet. Han sugde så hardt at Falcon slapp ut et høylytt stønn.. Det var som om Thunder Eagle hadde sugd all luften ut av lungene hans gjennom pikken. Falcon var med ett i en helt ny stemning, og han følte at livet igjen måtte fortsette, uansett hva som hendte. Tross alt hadde han jo et valg. Han kunne fortsette å leve sammen med lakotaene, og kjempe mot de hvite. Han hadde valgt å reise ut for å finne Thomas, broren sin. For ham var det like viktig. Men i dette øyeblikket var det viktigste å elske med sin gode venn. Leppene beveget seg sakte, opp og ned. Tungen roterte rundt pikkhodet. Det rykket i pikken. Det ville ikke ta lang tid før Falcon ville eksplodere i orgasme. Men Thunder Eagle hadde ikke tenkt å forhindre. Han lot det komme i munnen sin. Hvert eneste støt, hver eneste dråpe kom inn i munnen hans, og han svelget alt. For Falcon gjorde det ingenting at han selv skrek høyt. For i dette øyeblikket var det kun nuet som telte. Hva andre måtte tro, hadde ikke lenger noen betydning for ham. Han var homofil, men han levde ikke som en kvinne. Hans dåder som lakotakriger beviste det. Han kunne la seg bli pult i ræva, uten å føle seg fornærmet. Det var kanskje litt uvanlig for en lakota, men som indianerne hadde fortalt ham, enhver kunne leve som han selv ønsket. Det var fordelen å kunne leve som en indianer. Blant de hvite fantes det så mange fordommer, og det å være homofil var forkastelig. Derfor visste han at han ville reise tilbake til lakotaene en dag. Han håpet at den dagen kunne han leve et liv i frihet, uten å bli forfulgt av soldater. Han visste at også Thomas, hans bror, måtte føle det på den samme måten. Thunder Eagle snudde ham rundt. Drog rumpeballene til sidene, og åpnet hullet, lot en finger gli inn. ”Ja, kjør pikken din inn i meg,” hvisket Falcon. ”Jeg vil ha den i meg nå.” Og Thunder Eagle hørte ham, lot pikken sin trenge inn i det ventende rumpehullet. Det var ikke et smerteskrik som fylte lungene til Falcon, det var mer et skrik over gleden av å bli gjennomboret av en pikk igjen. Ett støt, så et til, enda et, og så var den helt inne. Begge stønnet. Denne gangen føltes det kanskje bedre enn noen gang før, tenkte Falcon. Han jukket imot hver gang Thunder Eagle støtet pikken inn. Jobbet mer enn tidligere med at dette skulle bli den beste natten. Little Big Horn var glemt for en stund. Dette var den første dagen i et nytt liv. Thunder Eagle pulte ham nådeløst. Da Thunder Eagle kom, og sendte den største ladningen av sperm noen gang opp i hullet til sin venn, skrek de høyt begge to. Da de segnet om oppå hverandre, Thunder Eagle øverst, var de helt utmattet, mer svett enn noen gang før. Åh, som Falcon elsket Thunder Eagle. Som han elsket lakotaene. Som han elsket et liv i frihet, uten fordommer. Falcon ble liggende og kikke opp i toppen av tipien. Den lille åpningen der oppe, som skulle slippe ut røyken fra bålet. Men nå var det ingen røyk, intet bål. Det var varmt i luften. Gjennom den lille åpningen kunne Falcon se stjernene blinke. Uendelig langt borte. Et tegn på evigheten. Friheten. Jo, han visste det. En dag skulle han komme tilbake. Due to international translation technology this story may contain spelling or grammatical errors. To the best of our knowledge it meets our guidelines. If there are any concerns please e-mail us at: CustomerService@MenontheNet


###

Popular Blogs From MenOnTheNet.com

Please support our sponsors to keep MenOnTheNet.com free.

32 Gay Erotic Stories from Erik Maskot

1001 Natt: Pikene i Skogen

Fyrst Sjarkan, som var sønn av kong Omar, var på vei fra Bagdad med sin hær mot romernes rike. Han kom til en lysning i skogen. Fullmånen kastet et trolsk lys over dette ensomme stedet. Plutselig hørte han en vidunderlig myk og klar stemme, og sølvklingende latter så søt at han ønsket at han kunne drikke dens klang av den munnen som den kom fra. Sjarkan hoppet av heten og

Alene Hjemme

”Hallo! Er det noen på linjen?” Først ikke noe svar, så jeg ventet litt. Etter ca. et halvt minutt hørte jeg noen på linjen. ”Hei, hvem der?” ”Kenneth.” Jeg stusset. En mannsstemme. Det var ikke det jeg ventet å høre. Jeg måtte ha slått galt nummer på teletorget, bommet med et siffer eller noe… Uten å tenke mer over det svarte jeg ”Erik her…” Kenneth spurte videre: ”Hvor gammel er

Den natten vi spilte Håkon et puss

Jeg skulle begynne å studere på universitetet, og var på jakt etter en hybelleilighet. Etter å ha saumfart avisene, hadde jeg skaffet meg en del adresser og begynte å ta kontakt. Spesielt la jeg merke til én, hvor en annen student søkte etter en å dele utgiftene med. Derfor var det dit jeg dro først. Jeg var ny i byen, og hadde derfor noen problemer med å finne fram, men til slutt

Den Natten vi Spilte Håkon et puss

Jeg skulle begynne å studere på universitetet, og var på jakt etter en hybelleilighet. Etter å ha saumfart avisene, hadde jeg skaffet meg en del adresser og begynte å ta kontakt. Spesielt la jeg merke til én, hvor en annen student søkte etter en å dele utgiftene med. Derfor var det dit jeg dro først. Jeg var ny i byen, og hadde derfor noen problemer med å finne fram, men til slutt

Den Sommeren Anders fylte Seksten år

Han hadde nettopp fylt seksten år, og blitt stolt eier av sin aller første moped. ”Pappa er en kjernekar,” tenkte Anders. Uten mopeden han fikk av faren ville han nok ha kjedet seg hele denne sommeren. Bestekameraten Vegard hadde reist til Sogn for å besøke besteforeldrene, Jan skulle bo hos faren sin i Larvik og Ketil hadde reist til Mallorca sammen med foreldrene sine. Bare Mads var

En Skaphomses Bekjennelser

Allerede i tidlig alder interesserte jeg meg for gutter. Det var klassekameratene mine jeg drømte om da jeg lå våken i sengen om natten. Særlig begeistret var jeg for den eldre broren til en av klassekameratene mine. Av utseende minnet han meg om rockestjernen Shaun Cassidy, alle småpikers drøm på slutten av 70-tallet, og naturlig nok også mitt idol. Men nabogutten, Geir Rune, var ikke så

En tidlig morgen...

Han skjønte at noe var i gjære, allerede da dørklokken ringte. Det var ingen som pleide å ringe på klokken syv om morgenen. Med søvnige skritt, kun iført en mørkegrønn og svart slåbrok, beveget han seg mot døren. Det var halvmørkt i huset, og det matte lyset i korridoren blendet ham. Han småfrøs, og det ble ikke bedre da han åpnet døren, og lot den kjølige oktobervinden smyge seg

Etter en natt på byen

Det var en varm natt. Jeg svettet, til tross for at jeg kun var iført en t-skjorte og shorts. Jeg hadde vært på fest og var på vei hjem, noe beruset. Jeg hadde drukket flere øl den kvelden, og følte at jeg måtte gå inn på et offentlig toalett for å tømme blæra. Jeg gikk inn og bort til pissoaret. Jeg hørte noen snike seg innpå meg bakfra. Før jeg rakk å snu meg ble en arm lagt

Første Møte

Det var sent på sommeren. En ensom ung kriger tok seg opp de skogkledde fjellene vest for dalen. Han hadde bue over skulderen og piler i et pilekogger på ryggen. Koggeret var laget av skinnet fra en prærieulv. Fra en reim rundt livet hang en slirekniv. Store furutrær strakte de krokete greinene sine opp mot himmelen. Han klatret opp på en fjelltopp med utsikt i alle retninger. Langt

Fra 1001 Natt: Tusenfryd

Det var en gang en konge i Basra som var de fattiges venn og de troendes beskytter. Han elsket sine undersåtter. Denne kongen hette Muhammed. Han hadde to vesirer, el-Moein og el-Faddel. Vesiren var en edel og høysinnet mann, som var elsket av alle, og vesiren el-Moein var mannevond og ondsinnet og derfor like dårlig likt som el-Faddel var elsket. En dag hadde kongen hørt at det var

Fuck'n'Roll

I was at a rock festival packed with twentysomethousand people crammed in front of the stage. We were so packed that I could hardly move. I noticed this young guy right in front of me. He was a stud. His ass was touching my crotch. I thought it was just a coincidence, but it sure turned me on. My cock filled with blood and grew hard. Again his ass pushed against my front. As it was

FYLLEPRAT

”Jeg elsker deg!” Jeg trodde ikke mine egne ører, da jeg hørte Bård uttale de tre ordene, mens han holdt hendene sine på skuldrene mine, og kikket meg rett inn i øynene. Han hadde blanke, slørete øyne, hadde problemer med å stå støtt, og var uten tvil drita full. Jeg var sikker på at det hele var fyllevrøvl. Vi hadde vært bestekamerater siden vi gikk i tredje klasse på barneskolen.

Havfrue i L.A.

Havfruer finnes ikke. Det var jeg sikker på. Helt siden jeg var sju år og hørte H. C. Andersens fortelling om ”Den lille Havfruen” for første gang. Senere har jeg sett dem i filmer, både i spillefilmer med kjente skuespillere, og i tegnefilmer. Til tross for at jeg visste at de ikke fantes, så hadde de alltid fascinert meg. Drømmen var å få kunne svømme i vannet sammen med en av

Hot Nights in Ibiza

”Bist du schwul?” The guy looked into my eyes. What was I to say. He just asked me “Are you gay?” in German. My education was within tourism and languages, so I knew German. I wanted to tell him yes, but I didn’t know what his and his comrade’s intentions were. This was my first time in Ibiza, Spain. I went there all by myself as I knew it was a paradise for gays. Lots of gay

LAKOTA - Kapittel 1

This is the first chapter of my only novel so far. As there are no gay magazines in Norway, I've never been able to publish it, as the story's been too long for magazines that occasionally include gay stories. The novel is the result of my interest in Native Americans and their culture, and the story should be correct culturally and historically after five years of studying and

LAKOTA - Kapittel 2

Kapittel 2 Solen var i ferd med å gå ned i horisonten, da Falcon og Thunder Eagle red inn i leiren. Falcon var nervøs. Det var første gang han hadde sett en indianerleir. Han hadde hørt alle historiene opp gjennom oppveksten, om hvordan de innfødte behandlet fiender. Dessuten hadde jo pawnee’ene for bare fem og et halvt år siden angrepet farens farm, og kun ham selv, søsteren

LAKOTA - Kapittel 3

Kapittel 3 Brisen var laber, men kjølig. Det hadde endelig sluttet å snø. I de siste tre timene hadde Falcon fulgt sporene etter en stor hjort. Han hadde skutt en pil i siden på dyret, men som kun hadde såret det. I den dype snøen, og med det store blodtapet hadde hjorten endelig falt om av utmattelse. Falcon så i øynene på hjorten at den hadde gitt opp å flykte fra ham. Den unge

LAKOTA - Kapittel 4

Kapittel 4 Falcon lå en stund på den varme skogbunnen. Han trykket øret mot bakken. Det hadde nesten blitt en like naturlig refleks som å puste. Det var viktig å vite om noe rørte seg i nærheten, om han var på jakt eller om han var på utkikk etter fiender. Han var ikke like flink som de mer erfarne krigerne til å gjenkjenne lydene i jorden, men han hadde blitt nesten like flink

LAKOTA - Kapittel 5

5. kapittel Det var den største indianerleiren Falcon noen gang hadde sett. Faktisk hadde han heller aldri sett en hvit manns by som strekte seg over et slikt stort område. Tipiene tårnet seg over hele dalen mellom Tongue River og Greasy Grass, stedet de hvite kalte Little Bighorn. Det var nesten som om det gjorde ham nervøs å se så mange mennesker samlet på ett sted. Noen sa det var

LAKOTA - Kapittel 6

6. kapittel Den runde svettehytta var ikke større enn sju-åtte fot i diameter, og fire fot høy i sentrum i hytta. Den var satt sammen av seksten friske piletrær, bøyd over i en bue og bundet med remmer av dyrehud for å danne en domlignende struktur. Åpningen var vendt mot vest, mot solnedgangen, slik skikken var. Jorda i midten av hytta var gravd ut, for å danne et hull på rundt

LAKOTA - Kapittel 7

7. kapittel Rosebud Creek, 17. Juni 1876 Falcon fikk høre at en gruppe krigere med Crazy Horse i spissen hadde vært i kamp mot Three Stars, som var lakotaenes navn på general Crook, ved Rosebud denne dagen. Crazy Horse kunne ha knust soldatene denne dagen, fikk han høre. Men lakotaene hadde ingen tro på at de hvite torde angripe leiren ved Greasy Grass. Nå var det ti tusen, kanskje

LAKOTA - Kapittel 8

8. kapittel David Creek, øst for Little Big Horn, morgenen den 25. Juni 1876. Løytnant Charles Varnum fulgte etter crow-speiderne, og klatret opp på bakketoppen som ble kalt Crow’s Nest, kråkereiret. Han kunne se ned i Little Big Horn-dalen, men han så ingen sioux-indianere, til tross for at speiderne så røyk som steg opp i det fjerne, og de så bevegelser i åssidene på den andre

LAKOTA - Kapittel 9

9. kapittel Thunder Eagle kikket sin venn inn i øynene. Ingen av dem kunne sove den natten. ”Jeg vet du ikke ønsker krig, og du bør dra tilbake til den hvite manns verden og lete etter din bror. Hva du opplevde ved Greasy Grass er bare begynnelsen. Den virkelige bølgen av hvite menn som trenger seg inn på vårt land har du ennå ikke sett! Vårt blod vil flomme over prærien, gi

LAKOTA - Kapittel 10

10. kapittel Falcon snek seg nærmere pawneeleiren. Den tunge snøen nådde ham til knærne, og det var tungt å gå ned mot elven. Han fryktet at pawnee’ene hadde speidere rundt leiren, og det ville være umulig for ham å gjemme seg, da det ville være en umulig oppgave å slette sporene han laget. Men han tenkte at pawnee’ene nå bodde i reservat, og kunne ikke lenger ri ut og krige som

One Hot Day in Arizona

It was a very hot day. The temperature must have been in the 120s. I was driving on a gravel road somewhere in Arizona, many miles away from the nearest town, just sand and dust everywhere. After having been on the road for so many hours I needed to stop and get out of the car so I wouldn’t fall asleep. I found an old gas station and decided to stop there. Obviously it must have

Smuget

Det var sent, og det var mørkt. Jeg var trett etter en lang arbeidsdag, og jeg var på vei hjem. Som alltid gikk jeg, da jeg bare bodde et par kilometer fra jobben. Denne kvelden tok jeg en snarvei gjennom et smug, noe jeg ellers aldri gjorde. Jeg tenkte ikke over at det ikke var helt trygt å gå der, og det var sparsommelig med gatebelysning. Midt inne i smuget støtte jeg på en ung

The Alley

I knew I shouldn’t have entered the alley. It was dark; it was narrow. It just didn’t seem to be the right thing to do. But before I had time to regret, it was already too late. I was being followed, and very soon a young guy came up behind me and pointed something at my back. “Okay,” I said. “Just take it easy and take whatever you want. Just don’t hurt me.” He told me to put my

The Beach

This was my first time in Japan, and after my business in Tokyo was settled, I decided to travel around by myself to see parts of the country. The second day of my journey was a hot one, and I felt like going down to a deserted beach that I found, or at least it appeared to be. It was small beach surrounded by cliffs and trees. Unfortunately I didn’t bring swim trunks with me, but

The Boy From Morocco

The Boy From Morocco This happened in Ibiza some years ago. I was sitting in a bar drinking a beer. After a while I noticed this Arabian looking guy at the end of the counter. He was looking at me, too. He was slim, had very smooth, tanned skin. He looked very feminine, and was actually very cute. He smiled very shyly when our eyes met. I smiled back. As he appeared to be alone, I

The Tunnel Of Love

I had to cross the interstate to get home. There was this tunnel going under the interstate, but it was past midnight already, and it was not considered a safe place to go. Hardly anybody walked there at night, and definitely not alone. There were no lights in the tunnel and I couldn’t see anything. On the other hand I knew it was only a couple of hundred feet long. I took the

Tor

Jeg kjente Tors hånd legge seg på låret mitt, og klemte lett. Jeg ga ikke en lyd fra meg. Litt etter litt flyttet hånden hans seg til innsiden av låret, og strøk meg oppover dongeribuksene til den rørte ved pikken min. Så lå den stille et øyeblikk, som for å vente på min reaksjon. Da jeg fremdeles lå stille og ikke viste noen antydning til å røre meg, begynte Tors hånd nølende å

Vampire

Hail - rain - wind. I was standing by the large bay window, wearing nothing but my silk night gown. The night was so awful, but still so beautiful. A lightning, a vivid, terrifying flash, followed by a roaring peal of thunder. I opened the balcony door, stepped outside, and felt the cold rain pouring down. The water flowing down like a shower. I must have been standing there for ten

###

Web-02: vampire_2.1.0.01
_stories_story