Gay Erotic Stories

Det var en gang en konge i Basra som var de fattiges venn og de troendes beskytter. Han elsket sine undersåtter. Denne kongen hette Muhammed. Han hadde to vesirer, el-Moein og el-Faddel. Vesiren var en edel og høysinnet mann, som var elsket av alle, og vesiren el-Moein var mannevond og ondsinnet og derfor like dårlig likt som el-Faddel var elsket. En dag hadde kongen hørt at det var kommet en ny forsyning hvite slavinner til slavetorget, og han sa til vesiren el-Faddel at han ønsket seg en slavinne hvis make det ikke fantes i hele verden. Hun skulle være fullendt vakker og god og ha et mykt sinn. Vesiren Moein ble skinnsyk fordi han selv ikke hadde fått oppdraget, og mente at hvis det i det hele tatt fantes en slik kvinne, så ville prisen på henne løpe opp i titusen dinarer. "Vel," sa sultanen og vendte seg til skattemesteren sin: "La titusen dinarer bli brakt hjem til vesiren el-Faddel!" Hver dag kom nå slavehandlerne til el-Faddels villa og hadde med seg sine vakreste piker, men ingen av dem fylte kravene, og det gikk en hel måned før en av meklerne kom og sa at nå hadde han funnet henne. Vesiren ba om å få se henne, og mekleren førte da fram for ham en ung kvinne, slank av vekst og rank av holdning, med faste bryster som bar sin egen vekt, med mørke øyne og runde, myke kinn, med et lite smilehull i den fint formede haken, med smal midje og tunge hofter - og fuktigheten på hennes muskattrøde lepper var som honning, og munnen var som en blomst, og stemmen hennes var mildere og mer sødmefylt enn vårvindens pust og suset av sommervinden en kveld i en blomsterhage. Vesiren var både overveldet og henrykt, og mekleren forklarte at piken kunne lese og skrive, kunne alle de viktigste lover og regler, var legekyndig og hadde lært å spille alle slags musikkinstrumenter, danse alle danser og synge alle sanger, "så de titusen dinarene som du byr for henne," sa mekleren, "er ikke en gang det hennes utdannelse har kostet." Vesiren ba ham hente pikens eier, som viste seg å være en eldgammel utlending, og da han hørte at det var sultanen som ville kjøpe piken, lot han henne gå for titusen dinarer. "Men hun er trett etter reisen," sa han. "Du gjør klokt i å la henne hvile i ti dager før du gir henne til sultanen." Dette rådet fulgte vesiren, og tok den unge slavinnen hjem til seg. Her hadde han en sønn som var vakker som fullmånen når den glir fram mellom skyene, og derfor sa han til slavinnen: "Min datter! Jeg har kjøpt deg til kong Muhammed. Derfor må du både for din egen skyld og for min passe godt på deg selv. Og du bør vite at jeg har en sønn, som er en meget vakker gutt, men han plukker pikebarna i nabolaget her som andre plukker blomster. Pass deg derfor godt, sørg for å unngå ham, la ham ikke høre stemmen din, og la ham framfor alt ikke se ansiktet ditt uten slør!" Piken svarte ja til dette. Men så var det en dag hun hadde vært i badet hjemme hos vesiren. Slavinnene hadde vasket og massert henne, parfymert håret hennes med moskus, farget neglene på hender og tær med henna, svertet øyenbrynene og vippene hennes, og brent røykelse foran føttene hennes for å gi huden hennes en duft av ambra. Så la de et klede dusjet med rosen- og appelsinblomstvann om henne, og førte henne inn i haremet, hvor vesirens hustru tok imot henne og sa "velbekomme," som skikk og bruk er å si til folk som nettopp har badet. "Jeg håper det ikke manglet noe i badet?" spurte hun videre. "Intet annet enn ditt nærvær," svarte piken. Det fikk vesirens hustru til å tenke på at hun selv hadde lyst på et bad. Men før hun gikk, lot hun to slavepiker stille seg på vakt utenfor det rommet hvor Tusenfryd la seg til å hvile etter badet. "Og husk," sa hun, "at ingen må slippe inn til Tusenfryd, for hun har ingen klær på seg og kan lett bli forkjølet." Så gikk hun til badet, og like etterkom vesirens sønn Nureddin Ali hjem. Han lette etter sin mor, men fant henne ikke i haremet, derimot kom han til det rommet hvor Tusenfryd var. Han ble forundret over å se to slavepiker stå på vakt utenfor, men de smilte til ham, for de var begge to forelsket i ham. "Er mor her?" spurte han. "Nei," svarte se. "Fruen er i badet." Inne i værelset hørte Tusenfryd stemmen hans og tenkte: Dette er altså gutten som vesiren advarte meg mot! Jeg skulle ønske at jeg fikk se ham, siden han er slik at alle pikene i nabolaget har falt for ham! "Hvorfor står dere her da?" spurte Ali de to slavepikene. "La meg slippe inn, jeg går inn og legger meg og hviler her, mens jeg venter på at mor skal komme fra badet." "Nei! Nei!" ropte de. "Her får ingen slippe inn! Tusenfryd er helt alene her inne." "Tusenfryd," spurte han, "hvem var nå det?" Og de to slavepikene fortalte ham straks alt sammen, at hun var innkjøpt av vesiren for titusen dinarer og skulle bringes til sultanen, men nå hadde hun badet og lå helt naken og hvilte seg. Men innenfor hadde Tusenfryd hørt alt sammen, og hun kunne ikke dy seg, hun reiste seg fra leiet og gikk bort til døren og dro forhenget til side og tittet ut. Og der fikk hun se Nureddin Ali, fager som fullmånen, og han hadde på sin side ikke før sett henne, før han slengte begge to slavepikene til side og gikk inn til henne. De to slavepikene fløy skremt av sted, me så stanset de for å se det som foregikk. Tusenfryd og Ali gransket hverandre fra topp til tå. Han nærmet seg forsiktig og kysset henne på munnen. Hendene hans befølte kroppen hennes, holdt dem rundt de faste rumpeballen. Deretter lot han pikken fri. Hun var trang og stønnet, først av smerte, men deretter av nytelse, da han presset seg inn i det våte kjønnet hennes. Hun satte neglene i ryggen hans, da han forsiktig begynte å bevege seg rytmisk. Ballene hans dunket mot kjønnet hennes. Opphisselsen som ingen måtte se eller høre, var for sterk. Det tok ikke lang tid før han kjente at han ville komme. Han stoppet ikke, men lot sæden fylle blomsten hennes. Hun stønnet høyt og lenge, klamret seg fast til den unge gutten. Ville ikke slippe ham. De to slavepikene skjønte at det som skjedde var galt, og de stakk i å gråte og skyndte seg vekk. Ali hørte det, og da hans ønske var oppfylt, reiste han seg og skyndte seg vekk fra huset. Men vesirens hustru hørte de to slavepikenes gråt og skrik og kom ut av badstua, dryppende våt av svette, og spurte hva som var i veien. De to slavepikene fortalte alt hva de hadde sett, og vesirens hustru ble forferdet, og skyndte seg straks inn til Tusenfryd. "Hva er hendt?" spurte hun. "Jeg lå her og hvilte etter badet," svarte Tusenfryd, "og så kom det inn en ung og vidunderlig vakker gutt, pannen og øynene hans lignet forresten dine, og han tok meg i armene." "Var det alt?" spurte vesirens hustru. "Nei," svarte Tusenfryd. Da brast vesirens hustru i gråt og slo seg i ansiktet, og alle slavinnene gjorde det samme, for de var redde for at vesiren skulle drepe sin sønn når han fikk rede på dette. Og nettopp da kom vesiren inn og spurte hva som var på ferde. "Hvis du vil gjøre hva jeg sier," svarte hans hustru," skal jeg fortelle det, ellers vil jeg heller dø enn å si ett eneste ord." Vesiren lovte å gjøre som hun sa, og hun fortalte ham alt. Han ble like fortvilet som henne, rev seg i skjegget og slo seg i ansiktet og raste slik at hans hustru til slutt ropte: "Ta ikke livet av deg, da mann! Jeg skal betale deg de titusen dinarene av mine egne penger. Kongen har jo ennå ikke fått høre om Tusenfryd. Derfor vet han ikke hva han har gått glipp av. For mine penger kan du kjøpe en ny slavinne til ham, og Tusenfryd beholder vi for Alis skyld, for hun elsker ham allerede, og han vet godt at hun er fullendt på alle måter." Hun skjenket ham et beger vin, og til slutt falt han til ro. Men Ali var blitt så redd for sin far at han ikke torde komme hjem før etter at det var blitt mørkt, og da sov han i sin mors værelser. Før dagen grydde, sto han opp og skyndte seg vekk, og slik varte det i to måneder. Da sa vesirens hustru til sin mann at det var på tide at han tilga sin sønn, og de avtalte hva som skulle skje. Da natten kom, og Ali snek seg inn i sin mors værelser, styrtet faren fram og kastet seg over ham, og fortalte ham: "Jeg skal tilgi deg. Men jeg skulle ønske at dine følelser for Tusenfryd ikke var flyktige, slik som de ellers pleier å være, og at du vil vise henne rettferdighet, for da ville jeg gi deg henne til hustru." "Hva mener du med rettferdighet?" spurte Ali. "Jeg mener at du aldri skal ta noen annen hustru eller frille ved siden av Tusenfryd, og at du aldri skal selge henne." Ali svor straks på at han aldri skulle gjøre noe slikt, og så ble det glede i hele villaen. Ali ble gift med Tusenfryd, og de levde lykkelig sammen.