Gay Erotic Stories

Kapittel 2 Solen var i ferd med å gå ned i horisonten, da Falcon og Thunder Eagle red inn i leiren. Falcon var nervøs. Det var første gang han hadde sett en indianerleir. Han hadde hørt alle historiene opp gjennom oppveksten, om hvordan de innfødte behandlet fiender. Dessuten hadde jo pawnee’ene for bare fem og et halvt år siden angrepet farens farm, og kun ham selv, søsteren Samantha og moren, hadde unngått massakren. Det vil si at broren Thomas, sannsynligvis ble kidnappet av de krigerske pawnee’ene, og etter all sannsynlighet ble adoptert av en av lakotaenes verste fiender. Hvis dette var sant, lovte Falcon seg selv at han en dag skulle finne broren. Uansett hvor han befant seg, bare han var i live. Til tross for nervøsiteten følte han seg mye tryggere når han nå red side om side med Thunder Eagle. Dette var lakotaer, Thunder Eagles eget folk. Falcon snakket lakota så godt som flytende. I de siste tre årene hadde han så å si ikke vært sammen med noen andre enn sin røde venn, og derfor visste han så mye om dette folket. Han tenkte på søsteren, som fremdeles var i Fort Laramie, sammen med moren og den forhatte stefaren. Stefaren hatet Thunder Eagle som pesten, og det ble ikke tolerert at Falcon brukte så mye tid sammen med ham. Samantha var den eneste han hadde sagt farvel til før han dro. Hun hadde grått. Han hadde lovt henne at han ville komme tilbake og hente henne. Hun likte også Thunder Eagle, men moren hadde forbudt henne å være for mye sammen med broren og indianeren. Om nettene lærte han henne alt han hadde lært av Thunder Eagle. Samantha ville heller være sammen med broren enn stefaren, som hun heller ikke hadde noe til overs for. I det minste slo han henne ikke, tenkte Falcon. Det var allikevel noe ondt over kaptein Stewart. En ting var sikkert, han hatet sorte og indianere. Det var delvis derfor Falcon hadde rømt sammen med Thunder Eagle, men mest fordi han var hemmelig forelsket i ham. Han ville aldri ha tilgitt seg selv om han hadde latt Thunder Eagle få dra av sted uten ham. Han kunne ikke lenger tenke seg et liv uten ham. Det som skjedde siste ettermiddag ved elven, var den største opplevelsen i Falcons liv. Hadde han noen gang angret på at han forlot fortet, så måtte den siste tvilen være forsvunnet nå. Røyken steg opp fra alle tipiene. Det hadde blitt kjøligere, og det kunne ikke være mange ukene før snøen ville komme. Midt inne blant tipiene hoppet Thunder Eagle av hesten, lot en ung gutt ta vare på den, og deretter gikk han inn i den største av alle tipiene. Falcon ble imens sittende på hesten sin utenfor. Nysgjerrige barn og unge krigere hadde samlet seg rundt, og glodde på den unge fremmede. Han lignet litt på en indianer, en tanke blekere kanskje, og en ansiktsform som avslørte hans hvite avstamning, men han var kledd som en indianer, og håret lignet en indianers. Han håpet Thunder Eagle snart ville komme ut av tipien igjen. Den nesten nittenårige unggutten syntes det var flaut å bli beskuet av en tyve-tredvetalls fremmede. Noen få minutter senere, som for Falcon hadde virket som en evighet, kom kameraten ut igjen, fulgt av en høy og kraftig mann, en av de største indianerne han noen gang hadde sett. Han visste at dette måtte være Touch-the-Clouds, en av miniconjou-lakotaenes høvdinger. Thunder Eagle hadde fortalt om ham. Han hadde bedt om at Falcon kunne få slutte seg til miniconjouene. Den store høvdingen ba Falcon stige ned av hesten, og fortalte ham at han kunne få lov til å bli. Thunder Eagle og de eldste hadde røykt pipe og snakket sammen, og det hadde ikke tatt så lang tid å fatte en avgjørelse. Thunder Eagle måtte ha brukt mange godord om ham. Thunder Eagle hadde fortalt om den hvite ungguttens oppvekst, og vennskapet mellom de to. Til tross for gleden over å kunne være sammen med indianerne, var fornøyelsen i begynnelsen noe blandet. De unge krigerne, og mange av dem helt nede i trettenårsalderen, likte å mobbe den nyankomne, vise at de var bedre krigere enn ham, vise at de var sterkere. Hvilket de i de fleste tilfellene også viste seg å være. Falcon hadde fått god opplæring av Thunder Eagle, men han hadde ikke vokst opp blant indianerne, og dermed ville det ta tid før han fullstendig kunne tenke eller oppføre seg som en. Han var heller ingen kriger, han hadde ikke vist noe heltemot som ville gi ham status som kriger. Dessuten visste han ikke hvordan en indianer kjempet i kamp. Derfor hadde han heller ikke fått lov til å bære andre våpen enn en kniv i leiren. Han kunne få lov til å bære pil og bue når han dro ut på jakt, men noe gevær hadde han ennå ikke gjort seg fortjent til. Geværet han hadde med seg da han ankom leiren første gang, hadde han gitt i gave til en av de eldre. Helt til han kunne bevise noe annet, ville Falcon være en ”wasicun,” en hvit mann. Thunder Eagle hadde gitt ham god innføring i språket, og i lakotaenes religion. Derfor ble han godt likt av medisinmannen, Wanbli Wicasa, Eagle Man, som ønsket å finne en kriger i leiren, som ville adoptere Falcon som sin sønn. Samtidig syntes han at Falcon fullt og helt hadde mer tiltro til lakotaenes religion og syn på levemåte, enn på de hvites. Falcon likte ikke de hvites måte å drepe et dyr eller hogge et tre på, helt uten mening. De hvite drepte flere dyr enn de kunne ete, eller de solgte skinnene og lot kjøttet råtne. Indianerne brukte alt, dyrehudene til klær, tepper og tipier, kjøttet til mat, magesekk og blærer til oppbevaring, og beinene til våpen og redskaper. Til og med tennene ble brukt, til halssmykker. Indianerne hogg heller ikke flere trær enn de behøvde. Derfor hadde medisinmannen så vidt allerede begynt å forberede ham på ”inikigapi” – renselsesseremonien i svettehytta, samt på ”hanbleceya” – visjonsritualet. Men for en uinnvidd ville forberedelsene ta lang tid, og Falcon ville sikkert ikke være rede for disse seremoniene før tidligst til sommeren. I mellomtiden måtte Falcon lære seg, på den tøffe måten, hvordan det var å være en fremmed i en ukjent kultur. Heldigvis fikk han bo i Thunder Eagles tipi. Tipien, som var laget av rundt ti sammensydde bisonhuder og holdt oppe av trestokker, inneholdt et lite bål i midten. I toppen var det en åpning, hvor røyken slapp ut. Ved hjelp av en stokk kunne en stenge åpningen med en flapp, hvis været var dårlig. Langsmed sidene i tipien var det laget senger av tykke bisonhuder, som ga varme mot kalde høst- og vinternetter. Å lage en tipi var kvinnenes jobb. Thunder Eagles tipi var laget av hans to søstre, som Falcon så vidt hadde truffet i leiren. Thunder Eagle selv var ikke så ofte i leiren, da høvding Touch-the-Clouds hadde gitt ham i oppdrag å ta med seg et par gode krigere for å holde et øye med de hvite nybyggernes framferd, og ikke minst det nybygde Camp Robinson i det nordlige Nebraska. Derfor var Falcon veldig mye overlatt til seg selv. Det var heller ikke lett å skaffe seg venner i begynnelsen, da hans jevnaldrende enten var gutter som hadde trådt inn i krigernes rekker, eller de var jenter. Å måtte være sammen med jentene og lage mat og sy, ville være et nederlag for ham. Det fikk guttene til å se på ham som en jente, og de behandlet ham deretter. Fordelen med sistnevnte var at dette kanskje kunne gi ham enkelte intime stunder med et par av guttene, hvilket han ikke hadde noe imot. Men på den andre siden ønsket han ikke å være kvinne, eller ”winkte” – en transvestitt, resten av livet sitt, for å stelle med sårede krigere, eller å arbeide med jaktutbyttet fra jegerne som kom tilbake fra sine tokt. Han kunne da bli Thunder Eagles kone, ikke en motbydelig tanke, men han ønsket allikevel å bli akseptert som kriger og jeger. Derfor dro han ofte ut i skogen, eller ut på prærien, for å jakte alene. En morgen Falcon red ut, ble han iakttatt av to av de unge krigerne i leiren. Disse to har hele tiden ønsket å vise Falcon at de var mye bedre enn ham, helt siden han kom til leiren. De to som fulgte etter ham var Capa Hoksila, Beaver Boy, og Topa Inyanke, Runs-Four-Times. De fulgte etter på god avstand i begynnelsen. Da Falcon stoppet opp for å snike seg innpå et bytte, snek de to seg innpå ham bakfra, med lette, lydløse skritt. Som en katt som snek seg innpå sitt bytte. Falcon siktet på dyret, en majestetisk hannhjort, med en pil. Akkurat i det øyeblikket han skulle til å skyte, ropte en stemme bak ham ”Wan, kat’iyemayayin kta wan!” – ”Pass på, du kan treffe meg!” – etterfulgt av en rå latter, og skremte dermed hjorten vekk. Før Falcon rakk å snu seg rundt for å forbanne de to unge lakotaene, hadde de kastet seg over ham. I noen sekunder rullet de rundt i det høye gresset, før de endelig klarte å holde ham fast. Til tross for at de var bedre krigere enn ham, måtte de innrømme at Falcon var meget smidig og spenstig, og sterkere enn hver enkelt av de to. Men mot to hadde ikke Falcon en sjanse. Etter at de hadde fått overtaket på ham begynte de å kjærtegne ham, som om han var en kvinne, og fornærmet ham med ord som hentydet på det samme. Falcon forstod ikke helt med det samme hva som var på gang, og kjempet imot av alle krefter i et febrilsk forsøk på å komme seg fri, men etter hvert forstod han at de slett ikke ønsket ham vondt, men å ha det gøy med ham. Da Beaver Boy begynte å trekke av ham hjorteskinnsbuksene og lot pikken hans sprette ut i det fri, kjempet han ikke lenger imot. Det var en kåt latter som rådet mellom de to unge krigerne, da de fikk se pikken hans. Beaver Boy begynte å dra i den, samtidig som Run-Four-Times trakk ned sine egne bukser, lot manndommen sin slippe ut, og deretter førte den opp mot Falcons munn, og ba ham slikke den. Falcon lot det skje. Det var de som hadde overtaket, og han åpnet munnen og stakk tungen ut. I det samme øyeblikket begynte den unge lakotaen å pisse ham rett i munnen og ansiktet. Falcon ble overrasket av denne uventede handlingen. De to lakotaene lo av begeistring over sine egne påfunn. Beaver Boy trakk av ham resten av klærne, før de begge trakk av seg sine egne klær. Beaver Boy fortsatte med å pisse på Falcon, i ansiktet, på halsen og på brystet. Dette var normalt en handling som burde få Falcon til hate de to, da dette var en fornærmelse av verste sort blant indianere. Skulle Falcon late som han hatet dem? Han måtte hate dem, finne en måte å revansjere seg på, som forventet av en indianer. Men enn så lenge hadde opptrinnet kåtet opp Falcon, og med en ståpikk hardere enn noen gang tidligere, ville han la de to få fullføre det de hadde begynt på, men uten å vise dem at han nøt det. De rullet ham rundt. Den første som la seg oppå Falcon var Runs-Four-Times. Han gned rævhullet hans med spytt, masserte forsiktig hullet hans for å få det til å åpne seg mer, og lettere være mottakelig for det som ville komme. Deretter smurte han spytt på sitt eget kukhode med den andre hånden, før han sakte kjørte det steinharde redskapet inn i det trange hullet. Først sakte. Falcon merket at den ikke var like stor som Thunder Eagles, men han måtte allikevel bite tennene hardt sammen for ikke å utstøte et skrik. Å skrike ville nedverdige ham mer, og desto større ville de to ungguttenes seier være. Pikken sank helt til bunns i ham. Runs-Four-Times presset den så langt inn han klarte, og klemte samtidig Falcon fast om livet. Det var nesten som om han klemte all luften ut av lungene hans, og Falcon hadde vanskelig for å puste. Han dro pikken deretter litt ut igjen, før han kjørte den hardere til bunns. Et nesten lydløst stønn presset seg mellom leppene til den forsvarsløse, hvite indianeren. Han kikket opp på Beaver Boy, som gliste bredt, men samtidig kunne Falcon ane et begjær i øynene hos den unge krigeren. Til tross for at de visste at de var i ferd med å fornærme Falcon dypt, så var det en ekte kåthet som lå bak. Det var ikke vanskelig for Falcon å finne ut hvordan han skulle hevne dette. Den eneste forskjellen var at Falcon måtte ta dem én for én, for ingen av de to ville la seg frivillig bli tatt i ræva. Og sammen var de to for sterke for ham. Falcon kjente pikken støte til bunns igjen, og igjen… Han hadde ingen mulighet til å få et grep om sin egen, slik at han kunne onanere seg selv. Men det viste seg heller ikke å være nødvendig, for Beaver Boy begynte å stryke ham på pikken, og etter hvert grep han fastere om den. Falcon kjente at det ikke ville ta lang tid før han kom. Han ville helst ikke sprute enda. Runs-Four-Times begynte også snart å nærme seg klimaks. Han begynte å støte fortere og fortere, pikken gikk ikke lenger helt til bunns på hvert støt. Svetten silte nedover dem begge, til tross for den kjølige luften. Til slutt kjørte lakotaen pikken sin helt til bunns i Falcon, så hardt at han trodde at han skulle revne. Indianeren hadde bestemt seg for at hullet skulle fylles, og han gjorde det grundig. Da han etter et par minutter trakk seg ut, rant sæd i store mengder ut av ræva til Falcon. Begge to var utmattet, men Runs-Four-Times reiste seg opp med et tilfreds smil om munnen. Falcon skulle også til å reise seg, men ble brutalt trampet på ryggen av Beaver Boy, for å tvinge ham til å bli liggende nede. Beaver Boy lot ham se pikken sin glinse i lyset fra solen, før han la seg ned oppå ham. Ræva til Falcon var så godt smurt av sæd allerede, at Beaver Boy ikke hadde noen problemer med å gli inn. Også Beaver Boy klemte hardt rundt hoftene til Falcon mens han støtet helt til bunns. Deretter grep han hardt om pikken hans, og klemte den mens han rolig onanerte den. Runs-Four-Times syntes at Falcon burde slikke ren pikken hans for all sperm. Tross alt var det jo Falcons skyld at han hadde sprutet, eller… Ingen ræv, intet knull. Og Falcon måtte jo gjøre rent etter seg. Falcon ble tvunget til ren og suge den helt tom, mens Beaver Boy fortsatte å støte ham bak. Også i Runs-Four-Times’ øyne kunne Falcon skimte det kåte blikket. Falcon nærmet seg nådeløst klimaks. Han fryktet litt hvordan de andres reaksjon ville være. Ville de forstå at han elsket å få pikk? Ville de fortelle de andre i leiren hva de hadde gjort? Hva med de andre unge krigerne, var de også like kåte og oppsatt på å stikke kukene sine opp i rumpehullet hans? Hadde han valgt det rette, da han flyktet med Thunder Eagle og slo seg sammen med dette folket? Ville Beaver Boy og Runs-Four-Times forsøke å ta ham på denne måten igjen? Falcon ville ikke hatt noe imot det, men det måtte være måte på han skulle la seg nedverdige. Det var mange andre blant lakotaene som han mer enn gjerne kunne tenke seg å bli tatt av også, men da ville hele leiren se på ham som en kvinne, og det ønsket han ikke. Mange tanker gikk gjennom Falcons hode de neste minuttene, mens de to unge krigerne fortsatte å stjele av hans stolthet. Beaver Boy lot pikken sin gli inn og ut hurtigere, og snart ville han også få utløsning. Runs-Four-Times trakk seg ut av Falcons munn, reiste seg og begynte å trekke på seg buksene sine. Beaver Boy heiste Falcon opp på alle fire, mens han fortsatte å pule ham stadig hardere. Kroppen til Falcon skjøt fram og tilbake ettersom Beaver Boys pikk gikk inn og ut, inn og ut… I det neste øyeblikket skjøt Falcon spermladningen sin. Den første ladningen av mannssaften fløy flere fot gjennom lufta, før den landet i gresset. Dette ble også for mye for Beaver Boy, som fyrte av sin egen ladning oppetter ryggen på Falcon. Deretter reiste han seg opp og holdt pikken foran ansiktet hans, og lot ham gjøre rengjøringsarbeidet. Mens Falcon slikket Beaver Boys pikk ren, kjente han den nå avkjølte sæden på ryggen renne nedover langs rumpesprekken og rundt ballene sine. Falcon var i ferd med å få ståpikk igjen på grunn av dette, men dette hadde tydeligvis ikke de to unge lakotakrigerne tid til. De var begge fornøyde med det de hadde gjort, og hadde hurtig kledt på seg, kastet seg opp på hestene, og ridd tilbake til leiren. Idet de forlot ham uttalte de lakotordet for hvit mann, ”wasicun,” og så lo begge. Falcon satte seg med ryggen mot en stein for å puste ut. Dette hadde vært den største opplevelsen hans siden han kom til leiren. Det var med skuffelse han innså at han måtte se på det som hadde skjedd som en dyp fornærmelse, og at han burde hate de to krigerne som pesten. Egentlig gjorde han det ikke. For ham burde noe slikt ha skjedd ham hver dag, men for ikke å miste ansikt, måtte han hate dem, og hevne seg. Det siste skulle ikke bli så vanskelig, tenkte han. Det gjorde han mer enn gjerne med glede. På sitt eget spørsmål om han hadde gjort det riktige da han ble en lakota, var svaret ubetinget ja. Hadde han bodd blant de hvite, ville han fremdeles ha vært jomfru, og hvis han hadde forsøkt å gå til sengs med en soldat, ville han vel ha blitt forvist, eller fått utallige advarsler av sin more, fortets prester og andre om at dette var forkastelig, og de hadde tvunget ham til å lese Bibelen hver kveld, helt til de hadde avvent ham. Falcon, som fremdeles hadde ståpikk, måtte runke igjen, mens han tenkte på Beaver Boy, Runs-Four-Times, og ikke minst på Thunder Eagle, som var hans eneste venn og den første som han hadde elsket med. Det tok ikke lang tid før han igjen fikk utløsning. Ladningen landet på magen hans med et tungt klask. Først da merket han hvor kaldt det var i luften. Mens han kledde på seg fikk han samlet alle tankene sine igjen. Han merket hvor øm han var bak. Han oppdaget også at det lå snø i luften, og kom på hvorfor han egentlig hadde dratt ut av leiren denne morgenen. Han kunne ikke komme tilbake til leiren tomhendt, ikke etter å ha vært borte så lenge. Han visste , og alle i leiren visste, at det var nok dyr i skogen å jakte på, og at ingen skulle behøve å måtte sulte. Falcon var heldig, han hadde ikke før satt seg på hesten sin, før han oppdaget en ny hjort. Med et velrettet skudd drepte han dyret på stedet, slengte det opp på hesteryggen og red tilbake til leiren. Faktisk ble han møtt med vennlige smil, da han kom tilbake med mat, smil som ikke visste hva som hadde skjedd ute på prærien denne formiddagen. Falcon følte seg lettet over at ingen tydeligvis visste noe. Det at det ble bemerket av Beaver Boy og Runs-Four-Times hadde kommet tomhendte hjem, ikke en gang en kanin hadde de klart å fange, mens Falcon kom hjem med en stor hjort, fikk han til å føle seg ovenpå igjen. Bare det at en hvit gutt hadde skutt så godt med pil og bue, var i seg selv et samtaleemne blant de andre i leiren. Den hvite lakotaen hadde ikke bodd mer enn noen få uker i leiren, og hadde allerede begynt å vise tegn på at han var den fødte lakota. Nå hadde Beaver Boy og Runs-Four-Times enda en grunn til å hate ham. Dette gledet ham, men lot det ikke synes.