Gay Erotic Stories

Kapittel 3 Brisen var laber, men kjølig. Det hadde endelig sluttet å snø. I de siste tre timene hadde Falcon fulgt sporene etter en stor hjort. Han hadde skutt en pil i siden på dyret, men som kun hadde såret det. I den dype snøen, og med det store blodtapet hadde hjorten endelig falt om av utmattelse. Falcon så i øynene på hjorten at den hadde gitt opp å flykte fra ham. Den unge jegeren kuttet hovedpulsåren på den med en kniv. Snøen ble fullstendig farget rødt av blodet, dyret beveget seg i de siste febrilske krampetrekningene, trakk sine siste åndedrag i et forsøk på å fylle lungene med luft. Så var det helt stille. Falcon kjente at hjertet hans hoppet i brystet. Han likte ikke å måtte drepe, men det var nødvendig for at han og lakotavennene hans skulle overleve vinteren. Han bøyde seg over dyret. Plutselig hørte han at det knirket i en gren, og oppdaget indianeren med det fiendtlige blikket som stod foran ham. Han visste at dette ikke var en lakota. Falcon reiste seg og knuget den nesten forfrosne hånden hardt rundt knivskjeftet. Han sa på lakota ”Nitùve hvo?” samtidig som han med en rask bevegelse gjorde tegnet med hånden, ”Hvem er du?” Uten pause svarte den fremmede med å legge sin høyre pekefinger oppå den venstre pekefingeren i kors: ”fingerkutter,” og Falcon forstod at han var en cheyenne. Falcon svarte like kjapt med å legge hånden vannrett mot sin egen hals, håndflaten ned, og beveget den hurtig mot høyre, for å tilkjennegi seg selv: ”halskutter,” lakota, deretter fulgt av tegnet for venn. Han visste at cheyennene var allierte av lakotaene. Stemningen ble straks mer avslappet, og Falcon la vekk kniven. Han la merke til at indianeren ikke kunne være stort eldre enn ham selv. Han virket sulten og utslitt, som om han hadde vært på flukt fra noen i flere dager. Falcon gikk mot, og støttet ham opp før han falt om av utmattelse. Falcon forsøkte å spørre ham om hva som hadde skjedd, men den unge cheyennen hadde problemer med å holde seg på beina, og dessuten snakket han kun et språk som Falcon ikke forstod. Han kalte på hesten sin, og fikk den fremmede opp på hesteryggen. Deretter la han et varmt pledd rundt cheyennen, før han også slengt den døde hjorten oppå en travois, som hesten dro etter seg. Det syntes tungt for hesten der ute i den dype snøen, men det fikk våge seg. Han begynte å vandre sakte mot leiren, med hesten to steg bak. Falcon kjente til en snarvei til leiren, og derfor var han framme på under en time. Heldigvis hadde han vært ute og jaktet nesten hver eneste dag siden han kom til leiren for noen måneder siden, så han begynte å kjenne skogen som sin egen bukselomme. Han ville i alle fall ikke ha problemer med å finne et skjulested om han noen gang skulle bli forfulgt av fiender. Da han ankom leiren, var cheyennen så forfrosset at det virket tvilsomt om han ville ha overlevd mye lenger. Kvinnene og de yngste i leiren samlet seg rundt dem av nysgjerrighet, på samme måte som da Falcon hadde ankommet miniconjou-leiren den første gangen sammen med Thunder Eagle. Falcon slengte raskt den døde hjorten ned på den snødekte jorden, og lot kvinnene ta seg av den. Deretter løftet han den fremmede indianeren av hesten, og bar ham inn i høvding Makes-Rooms tipi, hvor også andre miniconjou-lakotaer, som Makes-Rooms sønn White Bull, samt Touch-the-Clouds, Lame Deer, Feather Earring og Dog-with-Horns befant seg. Dette var alle krigere med innflytelse, så Falcon trakk seg stille ut, og overlot cheyennen til dem, etter at han hadde forklart seg hva han hadde opplevd. Rolig gikk han tilbake til Thunder Eagles tipi. Hans venn hadde gjort opp ild, og den noe forfrosne Falcon syntes det var godt å komme inn i varmen. Han trakk et bisonskinn rundt seg. Thunder Eagle ga ham noe tørket bisonkjøtt, som han spiste. Deretter sovnet han foran varmen. * * * * * Den unge hvite indianeren bråvåknet av at noen vekket ham. Han visste ikke hvor lenge han hadde sovet, eller hvilken tid på døgnet det var. Thunder Eagle var ikke lenger i tipien. Falcon snudde seg mot åpningen hvor han møtte blikket til en ung gutt, som ikke kunne være eldre enn tolv år. Han smilte. Falcon smilte tilbake, og ville vite hva som stod på. De eldste hadde kalt på ham og Thunder Eagle, da disse to kjente de hvite bedre enn noen annen i leiren. ”De eldste kalte på meg,” tenkte Falcon. Det hadde de aldri gjort før. Falcon hadde aldri overvært de eldstes råd før, eller blitt forespurt om råd. Selv ikke angående spørsmål om de hvite soldatene, eller blåjakkene som de kalte dem. Falcon fulgte etter gutten. Det hadde begynt å mørkne, men det var allikevel lyst nok til at han skimtet ansiktstrekkene hos alle som beveget seg utendørs. Thunder Eagle ventet på ham ved det store teltet i midten av landsbyen. De gikk inn. Så snart de var innenfor ble pipen sendt rundt, og det ble røkt. Medisinmannen sa: ”En manns hode må tenke klart. Derfor aksepter denne pipen, og idet du har røkt den, husk at det som fortelles må være den hele og fulle sannhet, for da vil du leve lenge. Men hvis du lyver, vil dine dager være talte.” Falcon hadde aldri hørt en indianer lyve i sitt liv, men nesten alle hvite gjorde det. Falcon fulgte de andres eksempler. Han hadde hørt om mennesker som hadde nektet å ta imot pipen. Resultatet hadde da vært at ingen trodde på hva disse personene hadde sagt. Høvding Makes-Room begynte å tale, og Falcon fikk vite at cheyennen tilhørte høvding Two Moons’ folk ved Powder River, Montana. Oberst Joseph Reynolds og hans soldater hadde noen dager tidligere angrepet en leir som bestod av en gruppe cheyenner og oglala lakotaer (dette skjedde ved soloppgangen den 17. Mars 1876). Til tross for overraskelsen over å ha blitt angrepet hadde indianerne klart å komme i sikkerhet på høydene rundt leiren. Reynolds hadde brent ned alle tipiene med all maten, og ført med seg ponniene. Den påfølgende natten hadde indianerne på en nesten uforklarlig måte klart å stjele tilbake de 7-800 ponniene sine, samt en del slaktebuskap, og dratt til Crazy Horse’ oglala-leir. Soldatene hadde returnert til Fort Fetterman, slitne og utsultede. Den unge utmattede krigeren, som på cheyenne het Nahkohtsevo’soo’estse, Playing Bear, hadde kommet litt på etterskudd og blitt forfulgt av en annen gruppe soldater. For et par dager siden hadde han klart å riste dem av seg, men ville ha frosset i hjel om ikke Falcon hadde funnet ham. Falcon følte seg stolt over å ha reddet livet til noen, men lot det ikke synes utenpå. Helt tilsynelatende ubeveget satt han med føttene i kryss og lyttet til høvdingen. Thunder Eagle ble bedt om å fortelle hva han visste om de hvites bevegelser. Han hadde snakket med andre speidere og kunne fortelle at general George Crook og en styrke på tusen mann hadde vært på vei til å hjelpe Reynolds, men hadde blitt forhindret på grunn av dårlig vær og streng kulde. Derfor hadde de returnert til Fort Fetterman. Thunder Eagle kunne videre fortelle at Crazy Horse og Two Moons hadde et ønske om å slutte seg til Tatanka Yotanka (Sitting Bull) og hans hunkpapa lakotaer så snart våren kom. Det var mye som tydet på at blåjakkene hadde samlet store styrker som hadde som mål å forfølge lakotaene og cheyennene. Pte San Hunka (White Bull), som satt ved sin fars side i tipien, var Sitting Bulls nevø. Falcon syntes han var en kjekk ung kriger med sine seksogtyve somre, men ikke like vakker som sin bror, One Bull. White Bull var også bekymret over de hvites framferd, og ytret ønske om at også miniconjouene burde slutte seg til den store leiren, for å være best mulig rustet overfor den store styrken av hvite. De eldste diskuterte en stund, og før alle sammen avsluttet rådet ved å sende pipen rundt for siste gang, hadde det blitt bestemt at de skulle reise vest og slutte seg til de andre lakotaene ved Tongue River så snart snøen hadde smeltet. Mange tanker gikk gjennom hodet på Falcon, da han igjen var ute i mørket. Han gikk sakte mot elven. Han ønsket å tenke. Hva kunne han, som hvit, gjøre for å stoppe soldatenes og de andres hvite framferd i de rødes land? Ville lakotaene la ham få kjempe som en kriger mot soldatene? Han var jo ikke en kriger ennå. Kunne han drepe et annet menneske? Etter å ha sittet på en stein ved elven en god stund, kunne han skimte medisinmannen i det svake lyset fra leirbålene, komme mot ham. Han visste hva som naget den unge hvite indianeren. ”Jeg klarer ikke å tenke klart,” sa Falcon til ham. Etter å ha tenkt en stund, svarte medisinmannen: ”Raske avgjørelser er dårligere avgjørelser. Jeg tror du snart er rede for inikagapi, seremonien i svettehytta, og hanbleceya, visjonsritualet. Vi skal snakke mye sammen i dagene og månedene som kommer. Men nå skal du returnere til din tipi. Cheyennen som du tok med til leiren trenger et sted å hvile, og siden du bragte ham hit, falt valget på deg. Ellers ville du ha sovet i den store tipien alene. Thunder Eagle har allerede dratt ut sammen med noen krigere for å følge de hvites bevegelser.” Falcon gledet seg over at han ville få den unge krigeren som gjest i tipien sin, men samtidig var han litt skeptisk til at han ikke forstod språket, og lurte på om hans egne ferdigheter i tegnspråk var tilstrekkelig nok til at han kunne føre en samtale med ham. Lakotaene kalte cheyennene ”shihiyela,” ”folket med den skingrende stemme,” som henviste til det fremmede språket. Nakotaene i nord (Yankton sioux) eller dakotaene i øst (Santee sioux) kunne han saktens forstå, for de snakket en dialekt beslektet med lakota, og ordene var stort sett de samme, selv om de ble uttalt annerledes. Men cheyenne var et algonkinsk språk, og han kunne ikke et ord. Den hvite lakotaen møtte den unge fremmede krigeren utenfor sin egen tipi. Han så mye kvikkere ut nå, selv om han nok fremdeles følte seg litt medtatt. Det er utrolig hva litt mat, varme og hvile kan gjøre med en person. Det var White Bull som hadde fulgt ham til Falcons tipi. Falcon ønsket dem begge velkommen inn i tipien med ordene ”Hokahè, hel iyotaka,” som betød ”Velkommen, ta plass.” Han visste at hvis han ikke sa dette ville den besøkende ikke føle seg velkommen. Det var tradisjon blant lakotaene å si dette. De tre snakket og spiste sammen til langt ute på kvelden. Falcon var faktisk selv overrasket over hvor godt han kunne kommunisere med den fremmede. Da det hadde blitt sent spurte cheyennen, selv om han allerede visste at det var ordnet, på gebrokkent lakota, ”Hanhepi kin lel mistìina owakihi hwo?” – ”Får jeg sove her i natt?” Falcon strakte begge armene mot de tykke bisonpelsene, og med et smil svarte han ”Han!” – ”Ja!” White Bull forlot tipien kort etter, for å bevege seg hjem til sin egen. Da Falcon kledde av seg, og la seg på skinnfellen og trakk en annen over seg, var han ikke sikker på om han så det glimtet i cheyennens øyne. Han fulgte den fremmedes bevegelser og beundret kroppen hans, mens han kledde av seg. Et øyeblikk møttes øynene til de to, et par sekunders nøling, og cheyennen beveget seg forsiktig og lydløst over til Falcon, og krøp inn under hans dekke. Forsiktig, og uten et ord, beveget hånden hans seg mot Falcons stive pikk, og begynte å onanere den sakte. Cheyennen slappet litt av, da han ikke møtte noen motstand. Altså var det dette hans redningsmann ville. Hånden gled sakte ned og opp, over glansen, nedover hele stammen, helt ned til roten og klemte forsiktig. ”Åh, det var deilig,” tenkte Falcon, og bekreftet det overfor sin venn med et langt sukk. Opp igjen, og ned, og klemte lett ved roten. Falcon kunne konstatere at Playing Bear hadde erfaring med onani. Den andre hånden hans la seg rundt ballene hans, klemte forsiktig, og lot ballene rullene. Langfingeren masserte området mellom pungen og rævhullet. Falcon grep om Playing Bears pikk og baller, klemte til en dråpe stakk ut av hullet. Falcon lot tungen sin gli over glansen, lot den smake på den salte dråpen. Han begynte å runke pikken hans, mens han sugde på den ytterste delen av den. Det tok ikke lang tid før cheyennen rykket til, og stønnet tungt. Falcon fortsatte å suge, og lot spermen fylle munnen helt opp. Ikke en dråpe gikk til spille. Han svelget noe, og deretter kysset han sin venn på munnen, lot ham få smake litt av sin egen salte sæd. Deretter bøyde Playing Bear seg ned for å smake på sin hvite venns sæd. Falcon syntes at cheyennen sugde utrolig godt, like godt som han onanerte. Iblant åpnet han munnen over pikkhodet, og slikket det, før han igjen lukket munnen om lemmet hans, og beveget leppene opp og ned. Falcon kunne kjenne at utløsningen ikke var så langt unna, og grep fatt i det sorte håret foran seg, og pulte hodet hans heftig. Falcon klarte ikke å holde tilbake stort lenger, og med munnen som fremdeles beveget seg opp og ned over pikken, fikk han en orgasme som han aldri hadde opplevd tidligere. Det rykket i hver centimeter av pikken, og i et halvkvalt skrik fylte stråle etter stråle den unge cheyennens hode. Mens han fremdeles sugde, klemte han hardt rundt Falcons rumpeballer. Så hardt at det nesten gjorde vondt. Plutselig kjente Falcon at han ble snudd rundt med en voldsom kraft. Cheyennen hadde ham i et fast grep, og han begynte å slikke ham i rævhullet. Det som var igjen av sperm i Falcons pikk nå, samlet seg i en liten dam under ham, på bisonteppet. En finger ble presset inn i rævhullet, så en til. Han vred de rundt, trykte dem mot prostata. Da han oppdaget at den hvite indianeren nøt det, stakk han en tredje finger inn, og til slutt den fjerde. Falcon forsøkte å holde tilbake et skrik av smerte, da fire fingre presset seg inn i hullet hans. Playing Bear uttalte ordet ”vetoo’otse,” men gjentok ordet på lakota da Falcon tydeligvis ikke forstod hva cheyenne-ordet betydde. ”Ce,” sa han. ”Ja,” tenkte Falcon. Selvfølgelig ville han ha pikk. Ordet betød ”pikk,” og Falcon svarte ”han,” ja, og han gjentok det. Playing Bears pikk gled lett inn i åpningen, og så snart den var helt inne, festet han midjen og brystet til Falcon i et fast grep. Presset kroppen hans mot sin egen. Presset pikken sin så hardt han kunne til bunns i den hvite indianerens hull. Han begynte å pumpe hullet i et rolig, men bestemt tempo. Hver gang pikken nådde bunnen, stønnet Falcon høyt. Tidligere ville han forsøkt å unngå å lage lyder, han var redd for hva de andre i leiren ville tenke og tro om ham. Men nå var han så kåt at alt rundt omkring var glemt. Cheyennen holdt ham så fast at han ikke kunne røre annet enn armene eller bena. Hodet var presset langt ned i bisonteppet, slik at han til tider fikk problemer med å puste. Men Falcon nøt behandlingen, og han kjente at han snart nærmet seg utløsning igjen. Det gjorde også Playing Bear. Han pulte ham hurtigere og hardere nå, nesten voldelig. Inn og ut, inn og ut, nesten som i takt med hjerteslagene. Til slutt ble indianerpikken kjørt helt til bunns i den hvite ræva, de kraftige indianerarmene presset enda hardere rundt livet til Falcon, slik at han ikke hadde noen pust igjen, og spermen flommet inn i den unge hvite ræva. Falcon sprutet også. Etter noen sekunder slapp Playing Bear grepet om livet hans, og begge segnet om i teppene kunne Falcon endelig puste igjen. ”Det er i alle fall godt at alle forstår kjærlighetens språk,” tenkte Falcon før han sovnet trygt i armene på sin nye venn, under det samme bisonteppet. Due to international translation technology this story may contain spelling or grammatical errors. To the best of our knowledge it meets our guidelines. If there are any concerns please e-mail us at: CustomerService@MenontheNet